Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn fotografi
(F1-merker, men kanskje artikkelen bør ha F2?) |
(Satt inn fotografi) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Å kaste land == | ==Å kaste land == | ||
ble i en periode en veldig populær leik. Dette var en typisk gutteleik, så der var det tillatt å være med for alle gutter som kunne håndtere en kniv. Av de jeg husker inkluderte det Steinar og Birgit Pettersen, Ole-Ditten Christensen, Frode Høe, Torbjørn Ovesen, Roald (bror min), og [[Kjell Johan Pettersen|Kjellemann Pettersen]], Erik Hedman, og [[Johan Brandtzæg (Steinkjer)|Johan Brandtzæg]]. Dessuten kom brødrene Reidar og Bjørn Arne Haug med etter hvert, de var «innvandrere» - fra [[Bergen]]. Det står litt uklart for meg når de kom til Finnmarka, men Bjørn ble etter hvert en god kompis. Leiken omfattet sjelden mer enn 4 gutter av gangen, helst to. I korthet gikk spillet ut på at man tegnet en stor sirkel med diameter ca 1,5 – 2 meter på et mykt underlag (sand eller helst grasbevokst jord). Deltakerne sto først utenfor sirkelen og kastet tollekniven (helst en morakniv) med stor kraft ned i sirkelen. Klarte man å få kniven til å stå fikk du så mye «land» som det kniven klarte å dele av i sirkelen. Opprisset ble gjort etter den vegen knivseggen vendte. Deretter var formålet å ta land fra hverandre, helt til taperen ikke lenger klarte å stå på «sitt land». | ble i en periode en veldig populær leik. Dette var en typisk gutteleik, så der var det tillatt å være med for alle gutter som kunne håndtere en kniv. Av de jeg husker inkluderte det Steinar og Birgit Pettersen, Ole-Ditten Christensen, Frode Høe, Torbjørn Ovesen, Roald (bror min), og [[Kjell Johan Pettersen|Kjellemann Pettersen]], Erik Hedman, og [[Johan Brandtzæg (Steinkjer)|Johan Brandtzæg]]. Dessuten kom brødrene Reidar og Bjørn Arne Haug med etter hvert, de var «innvandrere» - fra [[Bergen]]. Det står litt uklart for meg når de kom til Finnmarka, men Bjørn ble etter hvert en god kompis. Leiken omfattet sjelden mer enn 4 gutter av gangen, helst to. I korthet gikk spillet ut på at man tegnet en stor sirkel med diameter ca 1,5 – 2 meter på et mykt underlag (sand eller helst grasbevokst jord). Deltakerne sto først utenfor sirkelen og kastet tollekniven (helst en morakniv) med stor kraft ned i sirkelen. Klarte man å få kniven til å stå fikk du så mye «land» som det kniven klarte å dele av i sirkelen. Opprisset ble gjort etter den vegen knivseggen vendte. Deretter var formålet å ta land fra hverandre, helt til taperen ikke lenger klarte å stå på «sitt land». | ||
{{thumb høyre|Herman Jørgensen og Ola M. Johnsen klar for skolen.jpg|Herman Jørgensen, den seinere så bekjente myntkaster, her sammen med Ola M. Johnsen,- klar for første skoledag |Ukjent }} | |||
{{thumb høyre|Besøk på Finnmarka.JPG|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna|Rolf Gaustad, Volda }} | {{thumb høyre|Besøk på Finnmarka.JPG|Besøk på Finnmarka, Gamle Kongeveg 19 fra [[Askim]] og [[Volda]] sommeren 1950. Klikk på bildet og få fram alle navna|Rolf Gaustad, Volda }} | ||
== Kaste på strek == | == Kaste på strek == | ||
Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann | Kaste på stikka - kaste mynt, var en typisk vårleik. Så snart snøen begynte å bråne fant vi en bar flekk og rissa opp streken, ca 50/60 cm lang. Bak streken ble det laga en halvmåneformet sirkel. Dette feltet dannet «døden». De myntene som havnet her ble en del av potten som det ble kjempet om. Havnet mynten på streket var du vinner – inntil en annen kasta deg av streken med sin mynt. Om 2 eller flere fikk strek ble det omkamp disse i mellom, eller at potta ble delt ved å kaste myntene til værs etter å ha valgt seg «mynt» eller «kron». I forkant av spillet var det bestemt hva kasteavstand og innsatsen skulle være. 5-øres-mynt var det mest vanlige. Den brune kopperfemøringen var stor og tung nok til at den var god å kaste med. Det hendte man kasta med svarte femøringer av jern òg. Disse var fra 1941–45. Andre ganger var man enig om 2-øres-mynt. Det var òg en akseptabel mynt å kaste med, men ble helst ansett å være en øvelsesleik for de litt mindre ungene. Også i denne leiken var det (bare) gutter som deltok. Å kaste mynt – som vi vel egentlig kalte det, var en leik man holdt på med fra ca sjuårsalderen til fram henimot framvokstringsalderen. Spenninga var på topp, og økte hele tida henimot finalen. Sannsynligheten for at det var han Ditten eller han [[Hermann Jørgensen]] som tok den største potta i manns minne (over fem kriner), er stor. De var begge helt proff! Dessuten hadde de en skikkelig schwung på sitt «Y – bauh» etter kastet (når det var godkjent). De helt store pottene oppsto ikke i gata, men litt utafor allfarvei; det kunne være utafor [[«Fenka»]] ved siden av [[rørlegger Grønnesby]], eller vi gikk litt i skjul for husene i Gamle Kongeveg, på leira utafor tomta til Televerket eller ”møbeljohansen”. | ||
== Krokett == | == Krokett == | ||