291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene. | <onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene. | ||
Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]]. | Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Flyktningeleir på størrelse med en by == | == Flyktningeleir på størrelse med en by == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
== Helsetjeneste == | == Helsetjeneste == | ||
leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem». | leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup (1906–1982)|Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem». | ||
== Dansk hjelp. == | == Dansk hjelp. == | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Leiren ble oppløst 1951== | == Leiren ble oppløst 1951== | ||
I [[1949]] var det ennå 570 evakuerte i leiren, som ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen. | |||
Da beboerne reiste hjem, var det mange av dem som fikk kjøpe brakker som de demonterte og fikk fraktet til Finnmark for å bygge dem opp igjen der. | Da beboerne reiste hjem, var det mange av dem som fikk kjøpe brakker som de demonterte og fikk fraktet til Finnmark for å bygge dem opp igjen der. | ||
== Et spesielt minne == | == Et spesielt minne == | ||
Ingeborg Steinholt Bergersen, som | Ingeborg Steinholt Bergersen, som «skolte» (var lærer) i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 63: | Linje 62: | ||
*Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998. | *Thorsen, Laila og Thor: «Trondenesleiren – Russeleiren – Finnmarksleiren, navn som er uløselig knyttet til Trondeneshalvøyas historie» i [[Årbok for Harstad]] 1998. | ||
*Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016. | *Jaklin, Asbjørn: ''Brent jord''. Gyldendal 2016. | ||
*Bygdnes, Frode: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015. | *[[Bygdnes, Frode]]: «Finnmarkskontoret og Finnmarksleiren i Harstad», Årbok for Harstad 2015. | ||
| Linje 69: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1945]] | [[Kategori:Etableringer i 1945]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1951]] | [[Kategori:Opphør i 1951]] | ||