Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
maljust.
m (→Kilder) |
(maljust.) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. | <onlyinclude>{{thumb|Vermunden 03.JPG|Vermunden på Åsnes Finnskog.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Vinger Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], Trysil Finnskog og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]], [[Grue kommune|Grue]], [[Elverum kommune|Elverum]], [[Åsnes kommune|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]]. | |||
Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra. | Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra. | ||
Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)|Finneskogen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune|Vinger]] som ble regna som finner. | |||
På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)|Røgden]] i Kongsvinger kommune. | På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (Kongsvinger)|Røgden]] i Kongsvinger kommune. | ||
Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt [[Møkeren]], på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}. | |||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Finnskogene|Finnskogene}} | |||
*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum] | |||
*[http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge] | |||
*{{kartverket|338983}} | |||
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]] | |||
[[Kategori:Finnskogen| ]] | |||
[[Kategori:Skog]] | |||
[[Kategori:Solør og Odal]] | |||
[[Kategori:Grue kommune]] | [[Kategori:Grue kommune]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)|Våler kommune]] | [[Kategori:Våler kommune (Hedmark)|Våler kommune]] | ||
[[Kategori:Åsnes kommune]] | [[Kategori:Åsnes kommune]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|60.60345|N|12.37161|Ø}} | {{artikkelkoord|60.60345|N|12.37161|Ø}} | ||
{{bm}} | |||