Fischers Bruk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} '''Fischers Bruk''' var et sagbruk i StrandgataGjøvik. Det lå nord for stasjonen, delvis på det området som...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
'''[[Fischers Bruk]]''' var et sagbruk i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] på [[Gjøvik]]. Det lå nord for [[Gjøvik stasjon|stasjonen]], delvis på det området som tilhører kjøpesenteret [[CC Gjøvik]] i dag. Det var forløperen til [[Gjøvik Bruk]].
'''[[Fischers Bruk]]''' var et sagbruk i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] på [[Gjøvik]]. Det lå nord for [[Gjøvik stasjon|stasjonen]], delvis på det området som tilhører kjøpesenteret [[CC Gjøvik]] i dag, og hadde på det meste ei strandlinje på 1200 meter mot [[Mjøsa]]. Fischersaga var forløperen til [[Gjøvik Bruk]].


Bruket ble starta i 1880 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på samme tomt som Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til . Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble den dominerende på vestsida av [[Mjøsa]], særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere.  
Bruket ble starta i 1880 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på tomta der Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til. Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble den dominerende på vestsida av [[Mjøsa]], særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere.  


Fischer døde i 1915, og svigersønnen A. Clifton overtok. Etter en storbrann i 1916, da
Fischer døde i 1915, og svigersønnen A. Clifton overtok. Etter en storbrann i 1916, da så å si hele saga brant ned, bygde Clifton opp et enda større fabrikkanlegg, med trevarefabrikk i tillegg til sag og høvleri. Bruket begynte nå å produsere dører og vinduer m.m. Ved slutten av [[første verdenskrig]] var det gunstige konjunkturer, og Fischersaga hadde i perioder opp mot 150 ansatte. Bedriften ble i 1919 omdanna til et aksjeselskap, ''AS Fischers Bruk'', med Clifton og en fetter som hovedaksjonærer. Clifton fortsatte som disponent.
 
Under hans ledelse ble bruket ytterligere utvida og modernisert, men til dels med lånte penger. Da prisene på trelast begynte å synke, som følge av kronestigninga og de generelle økonomiske trengselstidene på 1920-tallet, fikk også Fischers Bruk betalingsproblemer. Den 27. mai innstilte bedriften betalingene sine. Den utløsende årsaken var Gjøvik og Oplands Kreditbanks konkurs snaut to uker tidligere.
 
To år seinere, i 1929, ble sagbruket overtatt av det nye selskapet Gjøvik Bruk.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer