Skribenter
9 891
redigeringer
m
div
Ingen redigeringsforklaring |
m (div) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bruket ble starta i 1888 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på tomta der Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til. Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble det dominerende sagbruket på vestsida av Mjøsa, særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere. | Bruket ble starta i 1888 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på tomta der Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til. Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble det dominerende sagbruket på vestsida av Mjøsa, særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere. | ||
Fischer døde i 1915, og svigersønnen | Fischer døde i 1915, og svigersønnen [[August Clifton]] overtok. Etter en storbrann i 1916, da så å si hele saga brant ned, bygde Clifton opp et enda større fabrikkanlegg, med trevarefabrikk i tillegg til sag og høvleri. Bruket begynte nå å produsere dører og vinduer med mer. Ved slutten av [[første verdenskrig]] var det gunstige konjunkturer, og Fischersaga hadde i perioder opp mot 150 ansatte. Bedriften ble i 1919 omdanna til et aksjeselskap, ''AS Fischers Bruk'', med Clifton og en fetter som hovedaksjonærer. Clifton fortsatte som disponent. | ||
Under hans ledelse ble bruket ytterligere utvida og modernisert, men til dels med lånte penger. Da prisene på trelast begynte å synke, som følge av kronestigninga og de generelle økonomiske trengselstidene på 1920-tallet, fikk også Fischers Bruk problemer. Den 27. mai innstilte bedriften betalingene sine. Den utløsende årsaken var Gjøvik og Oplands | Under hans ledelse ble bruket ytterligere utvida og modernisert, men til dels med lånte penger. Da prisene på trelast begynte å synke, som følge av kronestigninga og de generelle økonomiske trengselstidene på 1920-tallet, fikk også Fischers Bruk problemer. Den 27. mai 1927 innstilte bedriften betalingene sine. Den utløsende årsaken var [[Gjøvik og Oplands Kreditbank]]s konkurs snaut to uker tidligere. | ||
To år seinere, i 1929, ble sagbruket overtatt av det nye selskapet Gjøvik Bruk. | To år seinere, i 1929, ble sagbruket overtatt av det nye selskapet Gjøvik Bruk. | ||