Fischers Bruk: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: {{under arbeid}} '''Fischers Bruk''' var et sagbruk i StrandgataGjøvik. Det lå nord for stasjonen, delvis på det området som...)
 
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Fischers Bruk.png|Fischers Bruk før brannen i 1916.|Reidar Mollgard: ''A/S Gjøvik Bruk gjennom 25 år'' (1954)}}
'''[[Fischers Bruk]]''' var et sagbruk i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] på [[Gjøvik]]. Det lå nord for [[Gjøvik stasjon|stasjonen]], delvis på det området som tilhører kjøpesenteret [[CC Gjøvik]] i dag. Det var forløperen til [[Gjøvik Bruk]].
{{thumb|Gjøvik kart 1901 utsnitt Welhavens gate.jpg|Utsnitt fra Gjøvik-kart fra 1901, med Fischers Bruk på nersida av Strandgata.}}  
'''[[Fischers Bruk]]''' var et sagbruk i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] på [[Gjøvik]]. Det lå nord for [[Gjøvik stasjon|stasjonen]], delvis på det området som tilhører kjøpesenteret [[CC Gjøvik]] i dag, og hadde på det meste ei strandlinje på 1200 meter mot [[Mjøsa]]. Fischersaga, som var i drift fra 1888 til 1927, var forløperen til [[Gjøvik Bruk]].


Bruket ble starta i 1880 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på samme tomt som Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til . Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble den dominerende på vestsida av [[Mjøsa]], særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere.  
Bruket ble starta i 1888 av kjøpmann [[Fredrik Fischer]], på tomta der Gjøvik sagbruk og høvleri tidligere hadde holdt til. Fischers bedrift dro nytte av Gjøviks sterke vekst på 1890-tallet, som var en følge av vedtaket om å bygge [[Gjøvikbanen]]. I 1894 bygde han ei ny og større dampsag litt nord for den første saga, for å kunne øke produksjonen. Fichersaga ble det dominerende sagbruket på vestsida av Mjøsa, særlig etter at konkurrenten [[Wang sag og høvleri]] gikk konkurs. Rundt 1900 sysselsatte bedriften 30-40 mann. Fredrik Fischer ble en av mjøsbyens største skatteytere.  


Fischer døde i 1915, og svigersønnen A. Clifton overtok. Etter en storbrann i 1916, da
Fischer døde i 1915, og svigersønnen [[August Clifton]] overtok. Etter en storbrann i 1916, da så å si hele saga brant ned, bygde Clifton opp et enda større fabrikkanlegg, med trevarefabrikk i tillegg til sag og høvleri. Bruket begynte nå å produsere dører og vinduer med mer. Ved slutten av [[første verdenskrig]] var det gunstige konjunkturer, og Fischersaga hadde i perioder opp mot 150 ansatte. Bedriften ble i 1919 omdanna til et aksjeselskap, ''AS Fischers Bruk'', med Clifton og en fetter som hovedaksjonærer. Clifton fortsatte som disponent.
 
Under hans ledelse ble bruket ytterligere utvida og modernisert, men til dels med lånte penger. Da prisene på trelast begynte å synke, som følge av kronestigninga og de generelle økonomiske trengselstidene på 1920-tallet, fikk også Fischers Bruk problemer. Den 27. mai 1927 innstilte bedriften betalingene sine. Den utløsende årsaken var [[Gjøvik og Oplands Kreditbank]]s konkurs snaut to uker tidligere.
 
To år seinere, i 1929, ble sagbruket overtatt av det nye selskapet Gjøvik Bruk.
 
== Kilder og litteratur ==
 
*Mollgard, Reidar: ''A/S Gjøvik bruk gjennom 25 år : med en kort omtale av byens eldre sagbruksindustri''. 1954. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013070108084}}, s. 14-22.
 
== Se også ==
 
*[[Kjeldearkiv:Aktieinnbydelse (Gjøvik Bruk)]]
 
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Etableringer i 1888]]
[[Kategori:Opphør i 1927]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer