Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
m (→Brukere) |
m (→Brukere) |
||
Linje 34: | Linje 34: | ||
Fjellbu er omtalt som seter i et dokument fra [[Flesberg]] i [[1582]].<ref>Flatin, Tov: Flesberg : fraa dei eldste tidir til no., bind 3, s.401. Utg.1932</ref> Denne setra lå imidlertid under gården Kvam i Flesberg, og det er lite trolig at dette er samme sted som Fjellbu på Eiker. | Fjellbu er omtalt som seter i et dokument fra [[Flesberg]] i [[1582]].<ref>Flatin, Tov: Flesberg : fraa dei eldste tidir til no., bind 3, s.401. Utg.1932</ref> Denne setra lå imidlertid under gården Kvam i Flesberg, og det er lite trolig at dette er samme sted som Fjellbu på Eiker. | ||
I manntallet for ekstra-skatten fra 1765 er Lars Fieldboe og hans kone Elen oppført som husmenn under gården [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]], som er nabogård til [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10041110180140 RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 129]</ref> | I manntallet for ekstra-skatten fra 1765 er Lars Fieldboe og hans kone Elen oppført som husmenn under gården [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]], som er nabogård til [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10041110180140 RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 129]</ref> Antakelig har utmarka i dette området vært sameie mellom Ås og Gorud på denne tida. Antakelig er dette den samme Lars Knudsen Fjeldbo som døde i [[Flesberg komune|Flesberg]] i [[1782]], 84 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000208314 Ministerialbok for Flesberg. Begravelse 23/4-1782</ref> Det er sannsynlig at bosetningen på Fjellbu i denne perioden hadde tilknytning til [[Kongsberg Sølvverk]]s skjerping og gruvedrift på [[Holtefjell]]. Blant annet finnes det tre gamle skjerp rett nordvest for plassen.<ref>Søbstad, s.129</ref> | ||
Tidlig på 1800-tallet skal plassen ha vært bebodd av en mann som het Ola og hadde tre sønner, ifølge [[Anna Engedalen]] som hadde hørt dette av sin far, Søren Evensen, som var født i 1835. [[Karl Svartskuren]] har fortalt i et intervju at det ble brent brennevin for salg på Fjellbuplassen.<ref>Søbstad, s.129</ref> | Tidlig på 1800-tallet skal plassen ha vært bebodd av en mann som het Ola og hadde tre sønner, ifølge [[Anna Engedalen]] som hadde hørt dette av sin far, Søren Evensen, som var født i 1835. [[Karl Svartskuren]] har fortalt i et intervju at det ble brent brennevin for salg på Fjellbuplassen.<ref>Søbstad, s.129</ref> |