Skribenter
10 736
redigeringer
(Lagt inn kart, justert teksten noe.) |
(Turbinrør ved Flaen Brug 2007 lagt inn.) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
I [[1934]] ble bygningsmassen kjøpt av [[Norsk Høvljernfabrik]], som ble startet i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] i [[1924]]. I krigens første år klarte bedriften å få reist en stor industribygning i betong og flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av [[okkupasjonsmakten]], som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Den ble nedlagt i sekstiårene. | I [[1934]] ble bygningsmassen kjøpt av [[Norsk Høvljernfabrik]], som ble startet i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] i [[1924]]. I krigens første år klarte bedriften å få reist en stor industribygning i betong og flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av [[okkupasjonsmakten]], som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Den ble nedlagt i sekstiårene. | ||
[[Bilde:Turbinrør ved Flaen Brug 2007.JPG|thumb|Turbinrør ved Flaen Brug 2007]] | |||
[[Oluf A. Martins Møbelindustri|Oluf A. Martins Møbelindustri AS]] drev også noen år på Flaen. Firmaet ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]], og flyttet til ledige trebygninger her i [[1941]]. Bedriften hadde opptil 35 ansatte, og produserte radiokabinetter og enklere tremøbler. I lokalene ble det i de siste krigsårene produsert illegale aviser for Osloområdet. | [[Oluf A. Martins Møbelindustri|Oluf A. Martins Møbelindustri AS]] drev også noen år på Flaen. Firmaet ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]], og flyttet til ledige trebygninger her i [[1941]]. Bedriften hadde opptil 35 ansatte, og produserte radiokabinetter og enklere tremøbler. I lokalene ble det i de siste krigsårene produsert illegale aviser for Osloområdet. | ||
Linje 17: | Linje 18: | ||
Etter krigen har flere mindre bedrifter også holdt til på Flaenområdet, men siden [[2000]] har ingen benyttet husene. All trebebyggelse er revet, og området er i [[2011]] planlagt utbygd med variert boligbebyggelse for rundt 300 beboere. Den gamle betongbygningen forutsettes etter en ombygging å inngå i den nye bebyggelsen. Også det gamle fyrhuset med sine fine teglbuer er det håp om å bevare. | Etter krigen har flere mindre bedrifter også holdt til på Flaenområdet, men siden [[2000]] har ingen benyttet husene. All trebebyggelse er revet, og området er i [[2011]] planlagt utbygd med variert boligbebyggelse for rundt 300 beboere. Den gamle betongbygningen forutsettes etter en ombygging å inngå i den nye bebyggelsen. Også det gamle fyrhuset med sine fine teglbuer er det håp om å bevare. | ||
Det er også håp om at en bit av Norges første | Det er også håp om at en bit av [[Norges første industrispor]] kan bevares. Mer enn 200 meter av sporet lå på eiendommen Flaen. Kartet fra [[1935]] viser at det før Flaen grenet av og lå som dobbeltspor over eiendommen. Fra [[1852]] til noen år etter [[1860]] gikk industrisporet videre til [[Skjærvasaga]], med bru over Sagelva rett nedenfor Flaen. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== |