Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
==Ja-sida==
==Ja-sida==


{{thumb|Willy Brandt 1972.jpg|Willy Brandt taler under et Ja til EF-arrangement på Youngstorget i 1972.|Ukjent / ArbArk}}
På ja-sida var det [[Ja til EF]] som var den viktigste organisasjonen. Den hadde også med seg sin ungdomsorganisasjon, [[Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning]]. Sistnevnte ble senere til [[Europeisk Ungdom]]. [[Europabevegelsen]] var også aktiv, men etter at Ja til EF ble grunnlagt tidlig i 1972 holdt den seg for det meste i bakgrunnen.  
På ja-sida var det [[Ja til EF]] som var den viktigste organisasjonen. Den hadde også med seg sin ungdomsorganisasjon, [[Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning]]. Sistnevnte ble senere til [[Europeisk Ungdom]]. [[Europabevegelsen]] var også aktiv, men etter at Ja til EF ble grunnlagt tidlig i 1972 holdt den seg for det meste i bakgrunnen.  


Linje 163: Linje 164:


Det var altså bare fire fylker – [[Akershus]], [[Oslo]], [[Buskerud]] og [[Vestfold]] – som hadde ja-flertall. [[Østfold]] hadde et svært jevnt resultat. Når sluttresultatet allikevel ble så jevnt skyldes det befolkningsfordelinga; de fylkene som hadde størst nei-flertall hadde langt lavere folketall. I motsetning til ved stortingsvalg, der mandater fordeles ut fra en kombinasjon av folketall og areal, er det ingen slik vekting ved folkeavstemninger.
Det var altså bare fire fylker – [[Akershus]], [[Oslo]], [[Buskerud]] og [[Vestfold]] – som hadde ja-flertall. [[Østfold]] hadde et svært jevnt resultat. Når sluttresultatet allikevel ble så jevnt skyldes det befolkningsfordelinga; de fylkene som hadde størst nei-flertall hadde langt lavere folketall. I motsetning til ved stortingsvalg, der mandater fordeles ut fra en kombinasjon av folketall og areal, er det ingen slik vekting ved folkeavstemninger.
Resultatet var lenge så usikkert at da ''[[Morgenbladet]]'' trykte sin førsteutgave den 26. september annonserte de at det ble ja-flertall.


==Konsekvenser==
==Konsekvenser==
Linje 170: Linje 173:
Trygve Bratteli hadde i realiteten stilt et [[kabinettspørsmål]] til folket, og sto for dette. Dermed tiltråte [[Lars Korvalds regjering]] (KrF, V, SP), som også var en mindretallsregjering. Den satt fram til valgresultatet i 1973 førte til at Bratteli kom tilbake i statsministerstolen. På borgerlig sida hadde splittelsen i EF-spørsmålet følt til vanskelige samarbeidsforhold, noe som skulle vare i flere år.
Trygve Bratteli hadde i realiteten stilt et [[kabinettspørsmål]] til folket, og sto for dette. Dermed tiltråte [[Lars Korvalds regjering]] (KrF, V, SP), som også var en mindretallsregjering. Den satt fram til valgresultatet i 1973 førte til at Bratteli kom tilbake i statsministerstolen. På borgerlig sida hadde splittelsen i EF-spørsmålet følt til vanskelige samarbeidsforhold, noe som skulle vare i flere år.


[[Venstre]] ble splitta som følge av resultatet. Ja-fløyen brøt ut og danna Det Nye Folkepartiet]], senere [[Det Liberale Folkepartiet]]. Både dette og det som var igjen av Venstre ble sterkt svekka i valget i 1973.
[[Venstre]] ble splitta som følge av resultatet. Ja-fløyen brøt ut og danna Det Nye Folkepartiet, senere [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]. Både dette og det som var igjen av Venstre ble sterkt svekka i valget i 1973.


Arbeiderpartiet opplevde en mindre splittelse, da motstanderne i AIK brøt ut. Dette utgjorde en langt mindre andel av medlemmene enn ja-fløyen i Venstre hadde gjort, og fikk derfor ikke så dramatiske konsekvenser. AIK'erne gikk sammen med Sosialistisk Folkeparti, NKP og andre om å danne [[Sosialistisk Valgforbund]]. Valgforbundet ble i 1975 omdanna til [[Sosialistisk Venstreparti]], med unntak av NKP'erne som valgte å fortsette som eget parti.
Arbeiderpartiet opplevde en mindre splittelse, da motstanderne i AIK brøt ut. Dette utgjorde en langt mindre andel av medlemmene enn ja-fløyen i Venstre hadde gjort, og fikk derfor ikke så dramatiske konsekvenser. AIK'erne gikk sammen med Sosialistisk Folkeparti, NKP og andre om å danne [[Sosialistisk Valgforbund]]. Valgforbundet ble i 1975 omdanna til [[Sosialistisk Venstreparti]], med unntak av NKP'erne som valgte å fortsette som eget parti.