499
redigeringer
Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972 (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 07:06
, 11. feb. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Ja-sida== | ==Ja-sida== | ||
{{thumb|Willy Brandt 1972.jpg|Willy Brandt taler under et Ja til EF-arrangement på Youngstorget i 1972.|Ukjent / ArbArk}} | |||
På ja-sida var det [[Ja til EF]] som var den viktigste organisasjonen. Den hadde også med seg sin ungdomsorganisasjon, [[Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning]]. Sistnevnte ble senere til [[Europeisk Ungdom]]. [[Europabevegelsen]] var også aktiv, men etter at Ja til EF ble grunnlagt tidlig i 1972 holdt den seg for det meste i bakgrunnen. | På ja-sida var det [[Ja til EF]] som var den viktigste organisasjonen. Den hadde også med seg sin ungdomsorganisasjon, [[Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning]]. Sistnevnte ble senere til [[Europeisk Ungdom]]. [[Europabevegelsen]] var også aktiv, men etter at Ja til EF ble grunnlagt tidlig i 1972 holdt den seg for det meste i bakgrunnen. | ||
| Linje 163: | Linje 164: | ||
Det var altså bare fire fylker – [[Akershus]], [[Oslo]], [[Buskerud]] og [[Vestfold]] – som hadde ja-flertall. [[Østfold]] hadde et svært jevnt resultat. Når sluttresultatet allikevel ble så jevnt skyldes det befolkningsfordelinga; de fylkene som hadde størst nei-flertall hadde langt lavere folketall. I motsetning til ved stortingsvalg, der mandater fordeles ut fra en kombinasjon av folketall og areal, er det ingen slik vekting ved folkeavstemninger. | Det var altså bare fire fylker – [[Akershus]], [[Oslo]], [[Buskerud]] og [[Vestfold]] – som hadde ja-flertall. [[Østfold]] hadde et svært jevnt resultat. Når sluttresultatet allikevel ble så jevnt skyldes det befolkningsfordelinga; de fylkene som hadde størst nei-flertall hadde langt lavere folketall. I motsetning til ved stortingsvalg, der mandater fordeles ut fra en kombinasjon av folketall og areal, er det ingen slik vekting ved folkeavstemninger. | ||
Resultatet var lenge så usikkert at da ''[[Morgenbladet]]'' trykte sin førsteutgave den 26. september annonserte de at det ble ja-flertall. | |||
==Konsekvenser== | ==Konsekvenser== | ||
| Linje 170: | Linje 173: | ||
Trygve Bratteli hadde i realiteten stilt et [[kabinettspørsmål]] til folket, og sto for dette. Dermed tiltråte [[Lars Korvalds regjering]] (KrF, V, SP), som også var en mindretallsregjering. Den satt fram til valgresultatet i 1973 førte til at Bratteli kom tilbake i statsministerstolen. På borgerlig sida hadde splittelsen i EF-spørsmålet følt til vanskelige samarbeidsforhold, noe som skulle vare i flere år. | Trygve Bratteli hadde i realiteten stilt et [[kabinettspørsmål]] til folket, og sto for dette. Dermed tiltråte [[Lars Korvalds regjering]] (KrF, V, SP), som også var en mindretallsregjering. Den satt fram til valgresultatet i 1973 førte til at Bratteli kom tilbake i statsministerstolen. På borgerlig sida hadde splittelsen i EF-spørsmålet følt til vanskelige samarbeidsforhold, noe som skulle vare i flere år. | ||
[[Venstre]] ble splitta som følge av resultatet. Ja-fløyen brøt ut og danna Det Nye Folkepartiet | [[Venstre]] ble splitta som følge av resultatet. Ja-fløyen brøt ut og danna Det Nye Folkepartiet, senere [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]. Både dette og det som var igjen av Venstre ble sterkt svekka i valget i 1973. | ||
Arbeiderpartiet opplevde en mindre splittelse, da motstanderne i AIK brøt ut. Dette utgjorde en langt mindre andel av medlemmene enn ja-fløyen i Venstre hadde gjort, og fikk derfor ikke så dramatiske konsekvenser. AIK'erne gikk sammen med Sosialistisk Folkeparti, NKP og andre om å danne [[Sosialistisk Valgforbund]]. Valgforbundet ble i 1975 omdanna til [[Sosialistisk Venstreparti]], med unntak av NKP'erne som valgte å fortsette som eget parti. | Arbeiderpartiet opplevde en mindre splittelse, da motstanderne i AIK brøt ut. Dette utgjorde en langt mindre andel av medlemmene enn ja-fløyen i Venstre hadde gjort, og fikk derfor ikke så dramatiske konsekvenser. AIK'erne gikk sammen med Sosialistisk Folkeparti, NKP og andre om å danne [[Sosialistisk Valgforbund]]. Valgforbundet ble i 1975 omdanna til [[Sosialistisk Venstreparti]], med unntak av NKP'erne som valgte å fortsette som eget parti. | ||