Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|[[Gunnar Reppen]] (2008)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|[[Gunnar Reppen]] (2008)}} | ||
{{thumb høyre|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}} | |||
Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | ||
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[ | [[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | ||
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}} | {{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}} | ||
== Starten == | == Starten == | ||
Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter. Han ga en nærmere orientering om sin store idé før hele selskapet gikk inn i terrenget for å iaktta det påtenkte området. | Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter. Han ga en nærmere orientering om sin store idé før hele selskapet gikk inn i terrenget for å iaktta det påtenkte området. | ||
Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og | Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og Mikkel Henriksens eiendom og John Rønnings eiendom. | ||
Grunneier Einar Henriksen erklærte at han, som på det tidspunktet var disposisjonsberettiget til området over Th. og M. Henriksens eiendom sammen med frk. Kristine Hansen, ville stille seg velvillig til en slik avståelse. Han ville ta dette opp med frk. Hansen, for på et seinere tidspunkt å komme med forslag til kjøpesum om også hun stilte seg positiv. | Grunneier Einar Henriksen erklærte at han, som på det tidspunktet var disposisjonsberettiget til området over Th. og M. Henriksens eiendom sammen med frk. Kristine Hansen, ville stille seg velvillig til en slik avståelse. Han ville ta dette opp med frk. Hansen, for på et seinere tidspunkt å komme med forslag til kjøpesum om også hun stilte seg positiv. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
*Ingrid Moen | *Ingrid Moen | ||
*Gyda Bach | *Gyda Bach | ||
*Sigv(art) Bach | *[[Sigvart Bach|Sigv(art) Bach]] | ||
*Solveig Budahl | *Solveig Budahl | ||
*[[Sigurd Saue]] | *[[Sigurd Saue]] | ||
| Linje 60: | Linje 62: | ||
== Tyskerbrakka == | == Tyskerbrakka == | ||
Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] | Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren |Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | ||
I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | |||
Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | |||
De kom i kontakt med [[Johan Rønbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant|Corner]].<br /> | |||
50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet. | |||
== Styre og vedtekter == | == Styre og vedtekter == | ||
Fra en relativt hurtig og effektiv | Fra en relativt hurtig og effektiv behandling skulle det nå gå hele 10 måneder til neste protokollerte møte, som arbeidsutvalget holdt i hytta til familien Bach i Harstad-Skaret den 6. juni [[1946]]. Her satte man først opp forslag til et «endelig styre» for Harstad Folkepark: | ||
*Harstad kommune: 2 representanter | *Harstad kommune: 2 representanter | ||
*Harstad Mandskor: 1 representant | *[[Harstad Mandskor]]: 1 representant | ||
*Harstad Handelsstands | *[[Harstad Handelsstands Forening]]: 1 representant | ||
*Harstad Håndverkerforening: 1 representant | *[[Harstad Håndverkerforening]]: 1 representant | ||
*Harstad faglige samorganisasjon: 1 representant. | *Harstad faglige samorganisasjon: 1 representant. | ||
| Linje 74: | Linje 83: | ||
På dette møtet var det Odly Ravn Owren som var sekretær og signerte sammen med Sigv. Bach, Peder Moen og Finn Owren. | På dette møtet var det Odly Ravn Owren som var sekretær og signerte sammen med Sigv. Bach, Peder Moen og Finn Owren. | ||
Fra det tillyste vedtektsmøtet foreligger intet protokollert, men 26. oktober 1945 gjorde bystyret det nødvendige | Fra det tillyste vedtektsmøtet foreligger intet protokollert, men 26. oktober 1945 gjorde bystyret det nødvendige vedtaket som ga initiativtagerne muligheten for å kunne gå videre med saken, idet et bestemt areal eid av kommunen da ble båndlagt til «folkepark-område». | ||
== Første styremøte == | == Første styremøte == | ||
11. september 1946 var styret konstituert og til det innkalte styremøtet i Bachs hytte møtte følgende: Sigurd Saue, Sigvart Bach, Peder Moen, [[Leif Roger Johansen]], Finn Owren og [[Ralf Jørgensen]]. | 11. september 1946 var styret konstituert og til det innkalte styremøtet i Bachs hytte møtte følgende: Sigurd Saue, Sigvart Bach, Peder Moen, [[Leif Roger Johansen]], Finn Owren og [[Ralf Jørgensen]]. | ||
Formann Sigvart Bach redegjorde | Formann Sigvart Bach redegjorde for det som til da var gjort – og for midlene som var kommet inn. Deretter ga Saue en utredning om det juridiske arbeidet forbundet med ervervelsen av den del av parkområdet som var i privat eie. | ||
Protokollen ble signert av Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | Protokollen ble signert av Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | ||
| Linje 87: | Linje 96: | ||
Formann Bach opplyste at det var oppnådd enighet om kjøp av den skylddelte tomt som var eid av Einar Henriksen og Kristine Hansen, samt Aage Rønning. For eiendommen tilhørende de to første var man enige om en pris av kr. 10.000,-. Likeså hadde Aage Rønning foreløpig stilt 2 mål til disposisjon for parken – uten vederlag. | Formann Bach opplyste at det var oppnådd enighet om kjøp av den skylddelte tomt som var eid av Einar Henriksen og Kristine Hansen, samt Aage Rønning. For eiendommen tilhørende de to første var man enige om en pris av kr. 10.000,-. Likeså hadde Aage Rønning foreløpig stilt 2 mål til disposisjon for parken – uten vederlag. | ||
Som sak 2 behandlet møtet den offisielle åpningen av parken. Det framkom forslag om å legge åpninga til | Som sak 2 behandlet møtet den offisielle åpningen av parken. Det framkom forslag om å legge åpninga til sankhansaften. Forskjellige typer av arrangement ble drøftet. Alle var enige om å anmode «samtlige byens foreninger og korporasjoner» om å delta. Det endelige program ville bli utarbeidet til neste styremøte. | ||
Signert: Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | Signert: Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | ||
| Linje 109: | Linje 118: | ||
== Folkepark til evig tid == | == Folkepark til evig tid == | ||
{{thumb høyre|Gapahuk i Folkeparken.jpg|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.|Gunnar Reppen 2016.}} | |||
<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst | <onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten: | ||
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | «Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | ||
| Linje 136: | Linje 145: | ||
Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK|riksnettet]] i 20 minutter. | Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK|riksnettet]] i 20 minutter. | ||
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Folkepark i Harstad Tidende 13. september 1950.jpg|Det utviklet seg en egen kultur i Folkeparken. Annonsen i [[Harstad Tidende]] 13. september 1950 forteller om dans og hattekonkurranse|[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | ||
| Linje 146: | Linje 157: | ||
Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | ||
29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | 29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | ||
*'''Bjørnene fra Bardufoss overføres til Harstad Folkepark i høst.''' | *'''[[Svartbjørner fra Canada til Harstad|Bjørnene fra Bardufoss overføres til Harstad Folkepark i høst]].''' | ||
Igjen var det parkstyrets formann som sto fram. Nå kunne han fortelle at de tre bjørnene som hadde kommet sammen med norske flygere fra [[Little Norway]] i [[Canada]] til [[Bardufoss]], snart kom til Folkeparken. Det var oberst [[Ole Reistad]] som hadde tatt med seg binna Fanny og ungene Per og Pål. | Igjen var det parkstyrets formann som sto fram. Nå kunne han fortelle at de tre bjørnene som hadde kommet sammen med norske flygere fra [[Little Norway]] i [[Canada]] til [[Bardufoss]], snart kom til Folkeparken. Det var oberst [[Ole Reistad]] som hadde tatt med seg binna Fanny og ungene Per og Pål. | ||
| Linje 165: | Linje 176: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | *Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | ||
*Harstad Folkepark sin protokoll | *Harstad Folkepark sin protokoll | ||
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver | *[[Harstad Mandskor]]s arkiver | ||
*Avisoppslag i Harstad Tidende 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | *Avisoppslag i [[Harstad Tidende]] 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | ||
*Avisoppslag i Folkeviljen 19., 21. og 25. juli 1947 | *Avisoppslag i [[Folkeviljen]] 19., 21. og 25. juli 1947 | ||
*Avisoppslag i Haalogaland 30. september 1950 | *Avisoppslag i [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] 30. september 1950 | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 178: | Linje 189: | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Folkeparken i Harstad]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | {{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | ||
{{bm}} | |||