Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | ||
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[ | [[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | ||
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}} | {{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}} | ||
== Starten == | == Starten == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
*Ingrid Moen | *Ingrid Moen | ||
*Gyda Bach | *Gyda Bach | ||
*Sigv(art) Bach | *[[Sigvart Bach|Sigv(art) Bach]] | ||
*Solveig Budahl | *Solveig Budahl | ||
*[[Sigurd Saue]] | *[[Sigurd Saue]] | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
== Tyskerbrakka == | == Tyskerbrakka == | ||
Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] | Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren |Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | ||
I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | |||
Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | |||
De kom i kontakt med [[Johan Rønbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant|Corner]].<br /> | |||
50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet. | |||
== Styre og vedtekter == | == Styre og vedtekter == | ||
| Linje 111: | Linje 118: | ||
== Folkepark til evig tid == | == Folkepark til evig tid == | ||
{{thumb høyre|Gapahuk i Folkeparken.jpg|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.|Gunnar Reppen 2016.}} | |||
<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst | <onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten: | ||
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | «Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | ||
| Linje 169: | Linje 176: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | *Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | ||
*Harstad Folkepark sin protokoll | *Harstad Folkepark sin protokoll | ||
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver | *[[Harstad Mandskor]]s arkiver | ||
*Avisoppslag i Harstad Tidende 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | *Avisoppslag i [[Harstad Tidende]] 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | ||
*Avisoppslag i Folkeviljen 19., 21. og 25. juli 1947 | *Avisoppslag i [[Folkeviljen]] 19., 21. og 25. juli 1947 | ||
*Avisoppslag i Haalogaland 30. september 1950 | *Avisoppslag i [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] 30. september 1950 | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 185: | Linje 192: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | {{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | ||
{{bm}} | |||