Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang. | <onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang. | ||
I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude> | I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude> | ||
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De | Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. | ||
===Numeriske folketellinger=== | ===Numeriske folketellinger=== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
===Nominative folketellinger=== | ===Nominative folketellinger=== | ||
Som | Som nevnt over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen. | ||
== Søking etter personer i folketellingene == | == Søking etter personer i folketellingene == | ||
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra | Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900, 1910 (og fra 2020 1920-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]] og er søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor. | ||
==Klausulering== | ==Klausulering== | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* Kommunale tellinger er sperra i 60 år. | * Kommunale tellinger er sperra i 60 år. | ||
Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter | Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fengsla og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt ''statistikkloven'', som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det alminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel [[kirkebok|kirkebøker]]. | ||
== Folketellinger i Norge == | == Folketellinger i Norge == | ||
| Linje 79: | Linje 79: | ||
Det er noen ting det er viktig å være klar over: | Det er noen ting det er viktig å være klar over: | ||
* Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang. | * Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang. | ||
* Patronym og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det. | * [[Patronym]] og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det. | ||
* Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette. | * Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette. | ||
* Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917. | * Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917. | ||