Formannskapslovene: Forskjell mellom sideversjoner

bokhylla-lenke
(→‎Loven: korrektur)
(bokhylla-lenke)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]].
I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]].


Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret, noe som ofte gjorde at det var et formannskap innenfor hvert [[prestegjeld]]. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].
Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret. § 1 i "Lov om Formandskaber paa Landet" slo fast: "I ethvert Præstegjeld paa Landet skal være et Formandskab, der skal bestaae af Formænd fra ethvert af Præstegjeldets Kirkesogne".
 
Det var likevel to unntak fra prestegjeldsprinsippet. Dersom et prestegjeld var delt mellom to amt, "skal hver Deel deraf udgjøre et særskilt Formandskabsdistrict". Det andre unntaket var frivillig: Dersom [[tinglag]]sinndelinga var forskjellig fra prestegjeldsinndelinga, kunne sognet som tilhører et andet tinglag enn de andre soknene i prestegjeldet velge å utgjøre et eget formannskapsdistrikt. Dette var opp til flertallet av de stemmeberettigede i sognet å avgjøre. Resultatet av disse unntakene var det i 1838 ble etablert 355 formannskapsdistrikter selv om det bare fantes 320 prestegjeld. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter.  
 
Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].


Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.
Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.
Linje 91: Linje 95:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender'' (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062302001}}
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]