Forside:Jernbane

Om portalen

Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondheim-Støren – vedtatt bygget.

Eksterne ressurser

Et utvalg artikler

Smakebiter fra artikler

Aars og Voss skole.

Foto: Olaf Væring

(ca 1880)

Aars og Voss skole (også skrevet Aars og Voss’ og Aars og Voss's) var en skole grunnlagt i 1863 i Christiania av Peter Christiansen Voss (1837–1909) og Jakob Jonathan Aars (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig gymnasium fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at examen artium ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972. Les mer…

Mal:Portal sisteteaser B

Forside:Jernbane

Navigasjonsmeny

Søk