Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Larvik

Stavern blokkhus01.jpg
Larvik fra sjøsiden, 1785.

Larvik er en by i Vestfold. Den er administrasjonssenter for storkommunen Larvik. Stedet fikk status som kjøpstad i 1671, og dette regnes som grunnleggingsåret. Den gamle bykommunen består av bydelene Langestrand, Torstrand og Hovedbyen (opprinnelig kalt «Byen»). Sistnevnte sammenfaller rimelig godt med dagens sentrum, og er også byens historiske kjerne. Tettstedet Larvik har spredd seg betydelig ut over de gamle grensene, og dagens Larvik kommune omfatter også tidligere Brunlanes, Stavern, Hedrum og Tjølling – og fra 2018 også Lardal.

I 2015 var det drøyt 23 000 innbyggere i tettstedet Larvik, hvilket er i overkant av halvparten av kommunens folketall.

Navnet

Navnet Larvik dukker opp før byrettighetene ble gitt: I 1512 fortelles det at Osloborgeren Haakon Eskildssøn måtte gå til havn i Laghervik. I dansketida ble navnet til Laurvig, og på nederlandske kart kan man finne Laerwijck og Laarwijck.

Førsteleddet kommer fra norrønt lǫgr, som betyr 'vann'. Vannet det vises til er Numedalslågen, som renner ut i Larviksfjorden.

Historie

Herregården fra 1674 var sete for Larvik grevskap, og er byens eldste bevarte bygning.
Foto: Mahlum
(2008)

Kjøpstadsrettighetene ble gitt da Ulrik Frederik Gyldenløve, som var stattholder og kongssønn, flytta til Fritsø herregård i 1671 og ble greve av Laurvig. Grevskapet omfatta dagens Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, unntatt tidligere Stokke og deler av Andebu kommuner.

Larvik sokn ble oppretta da Larvik kirke ble innvia i 1677. Dette skjedde i forbindelse med Ulrik Frederik Gyldenløves bryllup. Soknet var et anneks til Hedrum prestegjeld fram til 1741. Av andre eldre bygninger i byen kan nevnes Laurvigs Hospital fra 1762 og Tollboden fra 1712. Kirka, hospitalet og tollboden ligger ved Tollerodden. Ikke langt unna finner man Herregården fra 1674, som var hovedsete for grevskapet.

På 1600- og 1700-tallet ble Larvik som flere andre steder ved Oslofjorden prega av hollendertida. Ikke bare kom nederlandske handelsfolk til byen, men det var også en del utvandring til Nederland fra Larvik, i all hovedsak til Amsterdam. Imidlertid var antallet utvandrere beskjedent til sammenlikning med et sted som Mandal: Mellom 1590 og 1800 var det 152 personer fra Larvik som tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam, av dem var de aller fleste, 135 personer, menn. De fleste av dem tok ut lysning i perioden 1641 til 1720: 104 personer, derav 91 menn. [1]

Ikke alle som reiste til Amsterdam giftet seg eller slo seg ned der, noen reiste videre: bare i perioden 1681-1720 mønstret 61 larvikinger på skipa til det Vereenigde Oostindische Compagnie («Forente ostindiske kompani») og reiste til Asia.[2] En av dem var Johannes Barents, som giftet seg i Amsterdam i 1706, og som reiste ut med skipet Rijnestein den 18. mai 1710.

Byvåpen

Larviks byvåpen, fra Norske byvåben utg. 1929.

Larvik hadde byvåpenet i sølv grønt tre. Treet er stilisert, men det antas at det vider til Bøkeskogen. Denne skogen er spesiell i norsk sammenheng, da man ellers sjelden finner større felt med bøk her i landet.

I 1989 antok storkommunen nytt våpen, i sølv mast med tre seil. I forbindelse med sammenslåinga med Lardal i 2018 vurderes det å innføre nytt våpen.[3]

Referanser

  1. Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam.
  2. Nationaalarchiefs database over sjømenn i det Forente ostindiske kompani, opptelling foretatt av Aslak Kittelsen.
  3. Nye Larviks kommunevåpen på kommunens hjemmesider.

Litteratur

Livbøye fra Thor Heyerdahls sivskip TigrisKon-Tiki Museet i Oslo; Larvik er angitt som skipets hjemmehavn.
Foto: Stig Rune Pedersen
  • Larvik i Store norske leksikon.
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Skedsmo kirke i 2008.
Foto: Stig Ervland

Skedsmo kirke ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.

Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.   Les mer…
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…