Foss (Nes på Romerike): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune      = [[Nes kommune|Nes]]

| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]

'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] på [[Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. </onlyinclude>Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård.  

 

<onlyinclude>[[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes på Romerike|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.</onlyinclude>

I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.

 

 

Den andre parten av garden var lenge bondegods. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården.

''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.

Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en [[svalgangsbygning]] som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.

Forsvunnet husmannsplass. Rebekka Hansdatter forbeholdt seg disposisjonsretten over denne plassen da hun avstod Foss til sin sønn i 1808.

[[Kategori:Nes kommune]]