Foss (Nes på Romerike): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 15: Linje 15:
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 3/4). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 5/8 skippund (i årene 1647-60 ofte også oppgitt som 1 3/4). I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.


Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden Peder Knudssøn (Wincke)(ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Hans part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Antakelig var det denne parten som i 1647 var gått over til Anne Albrektsdatter i Christiania og utgjorde ett skippund med bygselrett. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ </ref> en part som i 1647 var overtatt av Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part før han ble felt, og godssamlingen gikk på auksjon i 1661. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss, og selveiertiden inntrådte da han straks etter overtok bruken av gården.
Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke)(ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Hans part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Antakelig var det denne parten som i 1647 var gått over til Anne Albrektsdatter i Christiania og utgjorde ett skippund med bygselrett. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ </ref> en part som i 1647 var overtatt av Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part før han ble felt, og godssamlingen gikk på auksjon i 1661. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss, og selveiertiden inntrådte da han straks etter overtok bruken av gården.


==Brukere på 1600-tallet==
==Brukere på 1600-tallet==
Administratorer, Skribenter
11 466

redigeringer