Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Liv og virke
(Örebro) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg. | Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg. | ||
Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre | Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka [[Kristopher Schau]] dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere i 1990. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet. | ||
I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander. | I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander. | ||