Frank Aarebrot
Frank Aarebrot (født 19. januar 1947 i Bergen, død 9. september 2017 samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.
Slekt og familie
Han var sønn av ingeniør Knut Frank Aarebrot (1911–1984) og husmor Borgny Aarebrot f. Hansen (1912–2003).
Den 31. januar 1977 ble han gift med dr.polit. Marian Flick (f. 1949) fra Nederland, som er datter av Albertus Jan Flick og Sonja Flick. De fikk to barn.
Liv og virke
Han vokste opp i Bergen, der han tok examen artium i 1966. Han begynte så å studere ved Universitetet i Bergen (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i USA. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for Stein Rokkan i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og amanuensis, inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.
Fra 2001 til 2003 var han dessuten professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i Sverige. Aarebrot hadde i 2000 også søkt ei professor 1-stilling samme sted, altså før han ble professor i Bergen, men Gullan Gidlund fikk dette professoratet.[1] I Örebro samarbeida han blant annet med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.
Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.
Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i Romania i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han i 2003 måtte amputere det ene beinet.
Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i Tyskland, og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.
Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av Bergens Presseforening. I 2001 ble han tildelt Meltzerfondets pris for forskningsformidling. I 2006 kom Morgenbladet fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet Team Antonsen i 2004. Sammen med komikeren Harald Eia, som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka Kristopher Schau dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.
I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «200 år på 200 minutter» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av NRK, og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for angrepet på Norge 1940. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på Studentersamfunnet i Bergen, som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av Hans Majestet Pinnsvinets orden. I april 2017 mottok han Christieprisen. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.
Tidlig i september 2017 ble Aarebrot akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i stortingsvalget 2017 og å ta farvel med sin familie.
Referanser
- ↑ Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).
Litteratur og kilder
- «200 år på 200 minutter», NRK nett-tv.
- Frank Aarebrot på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- «Frank Aarebrot er død», NRK Hordaland. Publ. 2017-09-10, lest 2019-09-11.
- «Frank Aarebrot har gått bort», Universitetet i Bergen. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
- Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).
- Søilen, Oddmund: Frank Aarebrot i Norsk biografisk leksikon.
- «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel», Dagbladet. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.