Skribenter
20 204
redigeringer
Frantz Andersson Cold (d. 1720) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 20:54
, 15. jul. 2021ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Før han ble prest skal han ha studert i København, og angivelig studerte han i hele 20 år.<ref>Hansen 2005: 212.</ref> Presteeden avla han den 21. april 1686<ref>Geistlig edsprotokoll: nr. 368.</ref> etter å ha fått kallsbrev til Vinger den 6. mars samme år<ref>Norske kongebrev 4: nr. 77.</ref>. Han signerte med den latiniserte navneformen Franciscus Andreæ Cold. | Før han ble prest skal han ha studert i København, og angivelig studerte han i hele 20 år.<ref>Hansen 2005: 212.</ref> Presteeden avla han den 21. april 1686<ref>Geistlig edsprotokoll: nr. 368.</ref> etter å ha fått kallsbrev til Vinger den 6. mars samme år<ref>Norske kongebrev 4: nr. 77.</ref>. Han signerte med den latiniserte navneformen Franciscus Andreæ Cold. | ||
Han var sokneprest til Vinger fra 1686 til sin død i 1720. I denne perioden, og fram til 1859, omfatta prestegjeldet også [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Han var også garnisonsprest ved [[ | Han var sokneprest til Vinger fra 1686 til sin død i 1720. I denne perioden, og fram til 1859, omfatta prestegjeldet også [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Han var også garnisonsprest ved [[Vinger leir]]. Da han kom sto fortsatt [[Vinger stavkirke]]. Den lå lavt i terrenget, og var utsatt for oversvømmelser. Stavkirka ble i 1699 erstatta av dagens [[Vinger kirke]], med Cold som ansvarlig for byggearbeidet fra starten i 1697. Den ble lagt betydelig høyere i terrenget, godt unna elva. Et leilighetsdikt han skrev i forbindelse med at tårnet var ferdig ble lagt sammen med andre dokumenter i spiret, og disse ble gjenfunnet i 1850-åra. Cold var med da biskop [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] vigsla kirka den 6. januar 1699. | ||
Den 8. januar 1699 noterte han den første dåpen i den nye kirka i [[kirkebok]]a, og tok med at det var den første gudstjenesten der. Kirkebøkene fra hans embetstid har vært en viktig kilde til kunnskap Kongsvingers befolkning. De er bevart tilbake til 1689, altså tre år inn i hans virke der, og i tillegg til de vanlige opplysningene om navn og datoer har han føyd til en rekke personlige opplysninger. Han var også nøye med å registrere inn- og utflytting fra Kongsvinger, noe som var uvanlig i så gamle kirkebøker. En særegenhet var at han omtale barn født utafor ekteskap som «slegfredsbarn», et ord som ellers ikke er vanlig i Norge.<ref>Hansen 2005: 142.</ref> Han nevnte også utseende, og spesielt var han opptatt av å nevne forskjellige skavanker. | Den 8. januar 1699 noterte han den første dåpen i den nye kirka i [[kirkebok]]a, og tok med at det var den første gudstjenesten der. Kirkebøkene fra hans embetstid har vært en viktig kilde til kunnskap Kongsvingers befolkning. De er bevart tilbake til 1689, altså tre år inn i hans virke der, og i tillegg til de vanlige opplysningene om navn og datoer har han føyd til en rekke personlige opplysninger. Han var også nøye med å registrere inn- og utflytting fra Kongsvinger, noe som var uvanlig i så gamle kirkebøker. En særegenhet var at han omtale barn født utafor ekteskap som «slegfredsbarn», et ord som ellers ikke er vanlig i Norge.<ref>Hansen 2005: 142.</ref> Han nevnte også utseende, og spesielt var han opptatt av å nevne forskjellige skavanker. | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Øyer | [[Kategori:Øyer kommune]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[Kategori:Eidskog kommune]] | [[Kategori:Eidskog kommune]] | ||