Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873) (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 07:21
, 12. feb. 2021→Embetsmann
(korr.) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Embetsmann === | === Embetsmann === | ||
{{thumb|Frederik Due gravminne.jpg| | {{thumb|Frederik Due gravminne.jpg|Gravminnet på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av konvoisekretariatet. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker for kongen på fransk. | Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av konvoisekretariatet. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker for kongen på fransk. | ||
Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. | Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut, og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. | ||
Da statsminister [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] ble utnevnt til [[stattholder]] i 1841, ble den politisk uprøvde Due utnevnt til hans etterfølger. | Da statsminister [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] ble utnevnt til [[stattholder]] i 1841, ble den politisk uprøvde Due utnevnt til hans etterfølger. | ||