Frederik Prytz (1878–1945)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Frederik Prytz, fullt navn Frederik Winter Jakhelln Prytz (født 14. februar 1878 i Kristiania, død 19. februar 1945 i Oslo) var offiser, foretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal Samling.
Bakgrunn
Prytz var sønn av senere prost Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963) og kjemiker og forsker Milda Dorothea Prytz (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd Torolf Prytz (1858–1938) (fars bror) og «Nordlandsbanens far» Ole Tobias Olsen (1830–1924) (mors bror).
I 1887 flyttet familien til Skottland da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok examen artium i Bergen i 1897 og tok deretter Krigsskolen. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på Den militære Høiskole i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for Berlin.
Russland
Storfosen
Oppbygging av Quising som politiker
Prytz var en viktig bak- og medspiller i å kjøre fram Quislings politiske karriere i Norge etter at de begge hadde vendt tilbake til Norge etter tiden i Russland. Prytz introduserte Quisling i hele sitt omfattende nettverk. Han kjente også redaktøren i Tidens Tegn, og bidro til at Quislings artikkel «Politiske tanker ved Fridtjof Nansens død»” ble avisens hovedoppslag lørdag 24. mai 1930. Her fikk Quisling anledning til å presentere sin politiske plattform som krevde ny forfatning, økonomiske reformer, kamp mot marxismen og innføring av en bevisst rasepolitikk i Norge. Prytz sørget også for at Tidens Tegn trykket Quislings omfattende manuskript Russland og vi som en serie på 13 store artikler utover høsten, samtidig som at dette også ble gitt ut i bokform.
I mars 1931 inviterte Prytz og Quisling til dannelse av organisasjonen Nordisk Folkereisning i Norge, dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer
Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i Peder Kolstads regjering, utgått fra Bondepartiet i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Peder Kolstad døde i 5.mars 1931, men Bonderpartiet videreførte regjeringsarbeidet, denne gang med Jens Hunseid som statsminister og Quisling fortsatte som forsvarsminister.
Nasjonal Samling
Da Quisling måtte ga av 3. mars 1933 sammen med resten av Bondepartiregjeringen, dannet han og Prytz partiet Nasjonal Samling (NS), og hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning ble med som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité.