Frederik Stangs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
* Nr. 20: Villa fra 1916, arkitekt [[Erling Willi Nielsen (1877–1943)|Erling Nielsen]]. | * Nr. 20: Villa fra 1916, arkitekt [[Erling Willi Nielsen (1877–1943)|Erling Nielsen]]. | ||
* Nr. 22–24: Herskapsvilla i [[nybarokk]] med adgang fra [[Bygdøy allé]], oppført 1917–1919 for skipsreder [[Ivar An. Christensen (1868–1934)|Ivar An. Christensen]] (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter [[Arnstein Arneberg]] og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen. | * Nr. 22–24: Herskapsvilla i [[nybarokk]] med adgang fra [[Bygdøy allé]], oppført 1917–1919 for skipsreder [[Ivar An. Christensen (1868–1934)|Ivar An. Christensen]] (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter [[Arnstein Arneberg]] og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen. | ||
* Nr. 35: Bygård med [[Gimle kino]], oppført 1939-1940, her (og idag [[Balders gate (Oslo)|Balders gate]] 4) lå tidligere [[Blindeinstituttet]], oppført 1867, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]], revet til fordel for dagens bygninger. | * Nr. 35: Bygård med [[Gimle kino (Oslo)|Gimle kino]], oppført 1939-1940, her (og idag [[Balders gate (Oslo)|Balders gate]] 4) lå tidligere [[Blindeinstituttet]], oppført 1867, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]], revet til fordel for dagens bygninger. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
Nåværende revisjon fra 27. jun. 2023 kl. 10:06
Motiv fra Frederik Stangs gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Frederik Stangs gate i Bydel Frogner i Oslo går fra Drammensveien til Frognerveien. Den krysser eller er tilstøtende til Thomas Heftyes gate, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Balders gate, Balchens gate og Elisenbergveien.
Gaten ble oppkalt i 1891 etter statsminister Frederik Stang (1808-84), som også var ordfører i Oslo i 1861.
På eldre gateskilt i gata er veinavnet skrevet «Fredrik» uten «e», mens det på nyere gateskilt står «Frederik» med «e».
- Nr. 11-13: Røde Kors klinikk oppført 1915-1918 i monumental nordisk nybarokk, arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide.
- Nr. 16. Murvilla i nordisk nybarokk oppført 1916, arkitekt Magnus Poulsson for høyesterettsadvokat Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958). Tildelt Sundts premie 1916, nå tysk ambassadørresidens.
- Nr. 20: Villa fra 1916, arkitekt Erling Nielsen.
- Nr. 22–24: Herskapsvilla i nybarokk med adgang fra Bygdøy allé, oppført 1917–1919 for skipsreder Ivar An. Christensen (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter Arnstein Arneberg og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen.
- Nr. 35: Bygård med Gimle kino, oppført 1939-1940, her (og idag Balders gate 4) lå tidligere Blindeinstituttet, oppført 1867, ark. Heinrich Ernst Schirmer, revet til fordel for dagens bygninger.
Galleri
Postkort med motiv fra Frederik Stangs gate.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Nr. 11–13, oppført 1915–1918, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide som Røde Kors klinikk.Foto: Nasjonalbiblioteket
Nr. 16, oppført 1916, ark. Magnus Poulsson.Foto: Anne-Sophie Ofrim (2010).
Nr. 35, oppført i 1940, ark. Lorentz Harboe Ree og Carl Buch. Inngangen til Gimle kino nederst i høyre hjørne.Foto: Kjetil Ree (2009).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..