Frederik Stangs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
* Nr. 11-13: [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] oppført 1915-1918 i monumental [[nordisk nybarokk]], arkitekter [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. | * Nr. 11-13: [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] oppført 1915-1918 i monumental [[nordisk nybarokk]], arkitekter [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. | ||
* Nr. 16. Murvilla | * Nr. 16. Murvilla i [[nordisk nybarokk]] oppført 1916, arkitekt [[Magnus Poulsson]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Tildelt [[Sundts premie]] 1916, nå tysk ambassadørresidens. | ||
* Nr. 20: Villa fra 1916, arkitekt [[Erling Willi Nielsen (1877–1943)|Erling Nielsen]]. | |||
* Nr. 22–24: Herskapsvilla i [[nybarokk]] med adgang fra [[Bygdøy allé]], oppført 1917–1919 for skipsreder [[Ivar An. Christensen (1868–1934)|Ivar An. Christensen]] (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter [[Arnstein Arneberg]] og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen. | * Nr. 22–24: Herskapsvilla i [[nybarokk]] med adgang fra [[Bygdøy allé]], oppført 1917–1919 for skipsreder [[Ivar An. Christensen (1868–1934)|Ivar An. Christensen]] (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter [[Arnstein Arneberg]] og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen. | ||
* Nr. 35: Bygård med [[Gimle kino]], oppført 1939-1940, her (og idag [[Balders gate (Oslo)|Balders gate]] 4) lå tidligere [[Blindeinstituttet]], oppført 1867, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]], revet til fordel for dagens bygninger. | * Nr. 35: Bygård med [[Gimle kino (Oslo)|Gimle kino]], oppført 1939-1940, her (og idag [[Balders gate (Oslo)|Balders gate]] 4) lå tidligere [[Blindeinstituttet]], oppført 1867, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]], revet til fordel for dagens bygninger. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
1227 Oslo. Fred. Stangs gt. - no-nb digifoto 20151008 00525 bldsa PK00401.jpg|Postkort med motiv fra Frederik Stangs gate. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:1227 Oslo. Fred. Stangs gt. - no-nb digifoto 20151008 00525 bldsa PK00401.jpg|Postkort med motiv fra Frederik Stangs gate. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
103 Kristiania Røde Kors' Klinik - no-nb digifoto 20151201 00103 bldsa PK09647.jpg|Nr. 11–13, oppført 1915–1918, ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:103 Kristiania Røde Kors' Klinik - no-nb digifoto 20151201 00103 bldsa PK09647.jpg|Nr. 11–13, oppført 1915–1918, ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Frederik Stangs gate 35.jpg|Nr. 35, oppført i 1940, ark. [[Lorentz Harboe Ree]] og [[Carl Buch]]. Inngangen til [[Gimle kino]] nederst i høyre hjørne.{{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}} | Fil:Frederik Stangs gt 16.JPG|Nr. 16, oppført 1916, ark. [[Magnus Poulsson]].{{byline|[[Bruker:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]]|2010}} | ||
Fil:Frederik Stangs gate 35.jpg|Nr. 35, oppført i 1940, ark. [[Lorentz Harboe Ree]] og [[Carl Buch]]. Inngangen til [[Gimle kino (Oslo)|Gimle kino]] nederst i høyre hjørne.{{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 27. jun. 2023 kl. 10:06
Frederik Stangs gate i Bydel Frogner i Oslo går fra Drammensveien til Frognerveien. Den krysser eller er tilstøtende til Thomas Heftyes gate, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Balders gate, Balchens gate og Elisenbergveien.
Motiv fra Frederik Stangs gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Gaten ble oppkalt i 1891 etter statsminister Frederik Stang (1808-84), som også var ordfører i Oslo i 1861.
På eldre gateskilt i gata er veinavnet skrevet «Fredrik» uten «e», mens det på nyere gateskilt står «Frederik» med «e».
- Nr. 11-13: Røde Kors klinikk oppført 1915-1918 i monumental nordisk nybarokk, arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide.
- Nr. 16. Murvilla i nordisk nybarokk oppført 1916, arkitekt Magnus Poulsson for høyesterettsadvokat Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958). Tildelt Sundts premie 1916, nå tysk ambassadørresidens.
- Nr. 20: Villa fra 1916, arkitekt Erling Nielsen.
- Nr. 22–24: Herskapsvilla i nybarokk med adgang fra Bygdøy allé, oppført 1917–1919 for skipsreder Ivar An. Christensen (1868–1934) i rederiet Ivarans Rederi, arkitekter Arnstein Arneberg og Erik Andersen. Foran hovedbygningen var det opprinnelig to frittstående paviljonger som senere ble bygget sammen med hovedbygningen.
- Nr. 35: Bygård med Gimle kino, oppført 1939-1940, her (og idag Balders gate 4) lå tidligere Blindeinstituttet, oppført 1867, ark. Heinrich Ernst Schirmer, revet til fordel for dagens bygninger.
Galleri
Postkort med motiv fra Frederik Stangs gate.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Nr. 11–13, oppført 1915–1918, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide som Røde Kors klinikk.Foto: Nasjonalbiblioteket
Nr. 16, oppført 1916, ark. Magnus Poulsson.Foto: Anne-Sophie Ofrim (2010).
Nr. 35, oppført i 1940, ark. Lorentz Harboe Ree og Carl Buch. Inngangen til Gimle kino nederst i høyre hjørne.Foto: Kjetil Ree (2009).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..