Fredrik Bull-Hansen

Fredrik Vilhelm Bull-Hansen (født 2. august 1927 i daværende Solum kommune, død 1. mars 2018) var general, og var mest kjent som forsvarssjef 1984–1987. Han var gift med reiselivskonsulent Turid Elisabeth Jarnæss (1930-2002). Foreldre: Ditlef Emil Gottfried Bull-Hansen (1892-1985) og lærer Gerd Fretheim (1897-1982).

General Fredrik Bull-Hansen.
Foto: Utlånt av Fredrik Bull-Hansen.

Bull-Hansen hadde en meget variert militær løpebane i inn- og utland. En spesiell erfaring fra internasjonal tjeneste ga oppgaven høsten 1981 å etablere i felt og lede en multinasjonal militær og sivil styrke som i tråd med fredsavtalen av mars 1979 skulle settes inn i Sinai mellom Israel og Egypt. Styrken skulle være på plass og operativ i februar 1982. Av ulike politiske grunner sto FN ikke som overordnet for operasjonen. Etter at styrken var etablert og operativ, trådte Bull-Hansen i 1984 igjen inn i nasjonal tjeneste.

Etter at Bull-Hansen avsluttet sin militære løpebane i 1987 har han aktivt bidratt med analyser knyttet til utfordringer øst-vest, på Balkan og i Midt-Østen. Han har på disse områder vært meget benyttet som kommentator i media. Han har videre virket i en rekke styreverv knyttet til industri, forskning og ideell virksomhet.

Ungdomstid i Harstad under krigen

Faren var fylkesgartner i Troms med arbeidssted i Harstad, en stilling han hadde fra 1939 til oppnådd aldersgrense. Under de fem krigsårene med tysk okkupasjon var Fredrik Bull-Hansen elev på reallinja ved Harstad gymnas. Etter at tyskerne hadde rekvirert skolens hovedbygninger, måtte undervisningen legges til skiftende lokaler. Skolegangen ble preget av disse og andre kompliserende forhold. Beslutningen om at elevene skulle gå opp i alle fag var vel et resultat av det.

I 1945 ble Bull-Hansen valgt til formann i gymnasiesamfunnet Palæstra. Elevene var nok preget av den tida de levde i, og flere av klassekameratene fra gymnaset tok militær utdannelse, blant disse var Rolv Eios, som gjorde militær karriere og ble generalløytnant.

I likhet med enkelte av hans kamerater engasjerte Bull-Hansen seg under okkupasjonen i en del illegal virksomhet. For eksempel hadde han og en kamerat gjemt bort en hemmelig radiomottaker, som var lurt unna den beordrede innlevering og beslaglegglse av private radioer. De lyttet på nyheter og «særmeldinger» fra London, skrev av og distribuerte etter lister gitt av noen de visste var til å stole på.

Da den tyske kapitulasjonen for alle parter sto som et faktum i 1945, ble Bull-Hansen gitt som oppgave å tjenestegjøre som ordonnans og også å betjene et sentralbord som tjente til kontakt mellom den britiske sjef, den norske hjemmefrontledelse og sjefen for de kapitulerte, tyske styrker. Jobben innebar tidvis også å fungere som translatør, et krav som Bull-Hansen forteller nok lå på kanten av hva hans skoletid hadde forært ham. Han hadde også oppdrag som vakt over kapitulerte tyskere som ble satt til opprydningsarbeid i Harstad.

Utdannelse

Spesielle stillinger og verv

Utmerkelser

 
Fredrik Bull-Hansen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin kone.
Foto: Stig Rune Pedersen (2020)

Anekdote fra Harstad

Blant de mange erfaringer fra tiden da den tyske kapitulasjon ble omsatt i praktiske tiltak, husker Bull-Hansen spesielt en episode der hans translatørevner viste seg mangelfulle. Sjefen for de britiske styrker, som i praksis hadde den overordnete kommando, bestemte seg for å inspisere den tyske fangeleiren på Trondenes der noen tusen russere, serbere og tyske fanger; såkalte "moorsoldaten" (myrsoldater) var, som hadde overlevd den tyske SS-terror. Bull-Hansen ble beordret til å følge med den britiske sjefen. Noen klar oppgave forelå ikke.

Alle i leiren ventet, oppstilt på geledd. Den britiske brigadér sa at han nå var i stand til å orientere fangene og vokterne om at leirens administrasjon og bevoktning ville bli fratatt tyskerne meget snart, kanskje allerede den neste dag, og at alle tidligere fanger så ville gå igjennom en helsekontroll før de kunne bli fri. Han beordret Bull-Hansen til å oversette til tysk (Et språk de fleste forsto sånn noenlunde). «Min tyske oversettelse viste seg imidlertid å være meget tvilsom», forteller Bull-Hansen, med det resultat at den tyske administrasjon og bevoktning fortsatte. Da dette ble kjent, ville den britiske sjefen umiddelbart dra ut til leiren og rette opp fadesen. Siden Bull-Hansens ordvalg måtte være årsaken, ble han beordret til å følge med. Han fikk ordet og forklarte at han var den skyldige og han ba i skam om unnskyldning. Innlegget ble møtt med klappsalver og latter. Det var nå allerede blitt klart at fengene skulle slippe ut umiddelbart.

(Bull-Hansen legger til denne skissen at det i ettertid synes klart at de tyske fangene, som egentlig var politiske fanger fikk en egen skjebne både før og etter at de kom tilbake på tysk jord. Det gjorde også mange av de sovjetiske fangene. Mange endte i nye fangeleire; de såkalte Gulag´er, etter å ha blitt klassifisert som folkefiender i regi av Stalin).

Kilder