Fredrik Gjertsen (1831–1904)

Fredrik Gjertsen (født 1. november 1831 i Mandal, død 1. juli 1904) var lærer og skolebestyrer, grunnlegger av Gjertsens skole i Kristiania i 1869, og en kjent kulturpersonlighet i samtiden.

Faksimile fra Aftenposten 2. juli 1904: Utsnitt av nekrolog over Fredrik Gjertsen.


Familie

Fredrik Gjertsen var sønn av kjøpmann og konsul Fredrik (Friederich) Giertsen (1798-1881) og Louise Frederikke Haste (1795-1874). Han var gift med Augusta, født Egeberg (1838-1916).


Liv og virke

 
St. Olavs plass 5 i Kristiania: Her lå Gjertsens skole fra 1869 til 1899, arkitekt Wilhelm von Hanno, bygningen revet på 1960-tallet.
Foto: Olaf Martin Peder Væring (ca. 1880)

Fredrik Gjertsen ble student i 1849 fra Nissens latin- og realskole i Christiania, og ble filologisk kandidat fra universitetet i 1857. Allerede som student, i 1854, begynte han som lærer ved nevnte Nissens skole.

I 1861 ble Gjertsen lærer ved Schreiners latinskole i Christiania, en skole han overtok som bestyrer av i 1862. Ved siden av arbeidet her opprettet han i 1869, sammen med en annen lærer, M. Gjør, en forberedelsesskole som senere ble utvidet til et latin- og realgymnas. Skolen fikk navnet Gjertsens skole for den høiere almendannelse, og var lokalisert ved St. Olavs plass 5, i en skolebygning reist etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno (revet på 1960-tallet). Nevnte Schreiners skole ble en del av Gjertsens skole.

I 1874 ble Gjertsens skole betydelig utvidet, ved at en rekke elever ble overført hit fra Nissens latin- og realskole, som ble nedlagt dette året. Gjertsens skole ble i 1899 flyttet til Niels Juels gate 52 på Frogner, hvor den fra 1900 ble drevet under navnet Frogner Høiere Almenskole. Gjertsen satt som bestyrer for skolen til 1889, da den ble overtatt av at interessentskap av lærere under ledelse av hans samarbeidspartner, skolebestyrer Gjør.

Fredrik Gjertsen var også en fremtredende kulturpersonlighet i samtiden, og også kjent som taler. Han gjorde seg bemerket på de skandinaviske studentmøtene fra 1856, og var de norske studentenes ordfører under studentmøtet i Uppsala i 1875 og ved jubelfesten samme sted i 1877.

Mellom 1873 og 1875 redigerte Gjertsen Nordisk illustreret Børneblad, sammen med dansken Chr. Bredsdorff og svensken Otto von Feilitzen. Her offentliggjorde han også egne verk innen vers og prosa. I 1885 utga Gjertsen en samling barnevers som var illustrert av dyremaleren Karl Uchermann.

Gjertsen eide Nicolailøkken i Geitmyrsveien 33, og utskilte fra denne som gave tomt til Kristiania Guttehjem i 1878.

Gjertsen utga også noen franske skolebøker, og oversatte en rekke klassiske verk til norsk. Blant disse var en norsk oversettelse av Plautus’ Mostellaria i 1873 (sammen med Sophus Bugge). Samme år oversatte han fra tysk Goethes Faust (1873). I 1878 oversatte han Horats’ brev, (sammen med rektor Carl Müller).

Bosteder

Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Fredrik Gjertsen oppført Candidatus magisterie Skolebestyrer med adresse Akersbakken. Ved folketellingen samme sted i 1875 er han oppført som skolebestyrer i Wergelandsveien 15. Den samme adressen er han oppført på i folketellingen for 1900, da som rentier, og i adresseboka for Kristiania for 1903, året før han døde.

Ettermæle

 
Fredrik Gjertsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

En lengre nekrolog over Fredrik Gjertsen i Aftenposten 2. juli 1904 ble avsluttet slik:

Gjertsen var i fremtrædende grad en urban, fint dannet personlighed med et i bedste betydning aristokratisk præg. Som bestyrer og lærer havde han den strenghed, som giver respekt, uden at eleverne mistede følelsen af, at hans høieste ønske var at fremme deres vel. Mangfoldige elever landet rundt vil med tak for, hvad de har modtaget af ham, mindes den retsindige mand, saalænge de lever.

Fredrik Gjertsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av et portrettrelieff av ham i bronse, og har også påskrevet et bibelvers: “Herre! Til hvem skal vi gaa hen? Du har det evige livs ord” (Johs. 6.68)

Gjertsen ble ridder av St. Olavs Orden i 1882.

Kilder