St. Olavs plass (Oslo)

St. Olavs plass sett fra Universitetsgata 2, med Langes gate ut fra plassen.

Foto: Stig Rune Pedersen (2009)

St. Olavs plass i Oslo ligger i krysset mellom St. Olavs gate, Munchs gate, Universitetsgata og Langes gate. Den fikk navnet i 1864, og var ferdig opparbeida i 1868. Plassen hadde da et anlegg med fontene og trebeplantning. Den ble omkranset av bygninger som vendte inn mot plassen. Med et unntak er de opprinnelige bygningene borte, men de nye nr. 1 og 3 ble utforma slik at plassen beholdt mye av sin karakter. Det har vært ulike skulpturer der gjennom årene; nåværende skulptur er en 17 meter høy lysfontene fra 2009 av Sven Påhlsson.

Den første skulpturen på plassen var «Cupido», som ble fjerna etter okkupasjonen. Fontena som opprinnelig sto der ble fjerna i 1957. I 1960-åra forsvant så mye av plassen særpreg da Televerket og Oslo Helseråd lot oppføre moderne bygninger som ikke tok hensyn til avgrensing av plassen. I 1969 kom en ny skulptur, «Tetraeder» av Ramon Isern, som ble plassert foran Helserådets bygning. Plassen var da i praksis som et vanlig veikryss. I 2008 ble den rehabilitert og gjenåpna som plass, og lysfontena ble satt opp året etter. Den er plassert på et avgrensa område midt på plassen, som trafikken føres rundt i rundkjøringsmønster.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1	2003	Edderkoppen	Teateret Edderkoppen og hotellet Scandic Edderkoppen. Opprinnelig lå stadskonduktør Georg Andreas Bulls bolig her, oppført 1860 etter Bulls tegning. Revet i 1930-åra, erstatta av funkisbygg som også omfatta St. Olavs gate 17-19. Hybler og forretningslokaler, og fra 1942 til 1966 revyteatret Edderkoppen. Fra 1967 til 1999 ABC-teatret. Totalskadd av gasseksplosjon i 2003, nybygg i funkisstil samme år og gjenåpning av Edderkoppen. Hotellet ble også etablert 2003.
2	1872	Bygård	Den siste gjenværende av de opprinnelige bygningene. Ark. Wilhelm von Hanno. Statsråd Hans Rasmus Astrup bodde her da han kom hjem til Norge i 1885. Fra 1892 til 1983 Rikshospitalets apotek, senere serveringsstedene Tekehtopa og Ylajali. Sistnevnte har navn etter figuren Ylajali som bodde her i Knut Hamsuns roman Sult. Tekehtopa het ved åpninga i 1997 Apotheket, men da dette er et beskytta navn ble det snudd baklengs.
5	1969	St. Olavskvartalet	Opprinnelig Gjertsens skole oppført 1869, ark. Wilhelm von Hanno. Skolen var der til 1899, fra 1896 sammen med Vinterlandbruksskolen. Deretter Krigsskolen 1899 til 1910 og Sjømannsskolen 1910 til 1917. Fra 1917 Oslo Helseråd, som hadde leid noen kontorer i bygningen siden 1887. På hjørnet Universitetsgata / Pilestredet ble det oppført en bygning i 1882, også denne ved von Hanno. Kunstindustrimuseet holdt til der 1892 til 1904, Kunstforeningen fra 1882 til 1937 og så Amaldus Nielsens Malersamling til 1965, da bygningen ble revet. Bygningen ble sterkt skada under okkupasjonen, da Osvald-gruppa gjennomførte en sabotasjeaksjon. Nybygg for Helserådet 1969, ark. Erling Viksjø og Inge Dahl. Bygningen brukes nå av juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Galleri

St. Olavs plass med området rundt på Krums kart fra 1888.
Foto: Nicolay Solner Krum/Nasjonalbiblioteket
St. Olavs plass nr. 4.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
St. Olavs plass 5, Gjertsens skole.
Foto: Olaf M.P. Væring (ca. 1880)
Den nedre bygningen på St. Olavs plass 5.
Foto: Dagbladet (1955)
Fontenen som ble fjerna i 1957.
Foto: P.A. Røstad (ca. 1950–1955)