Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
lenke
mIngen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 9 i 1910. | Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 9 i 1910. | ||
Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)|Nordlændingernes Forening]]. | Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Marta Mathisen Weberg (1876–1942)|Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)|Nordlændingernes Forening]]. | ||
Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]]. | Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]]. | ||