Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Fredrikke Tønder-Olsen.jpg|Fredrikke Tønder-Olsen.|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}} | ||
'''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]], død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass. | '''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]], Løkta i Nesna (nå Dønna), død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun var datter av gårdbruker og handelsmann [[Elias Olsen (1822–1891)|Elias Olsen]] (1822–1891) og [[Johanna Tønder (1828–1901)|Johanna Jensen]] (1828–1901). Mora tilhørte slekta [[Tønder]]. | Hun var datter av gårdbruker og handelsmann [[Elias Olsen (1822–1891)|Elias Olsen]] (1822–1891) og [[Johanna Jensen Tønder (1828–1901)|Johanna Jensen Tønder]] (1828–1901). Mora tilhørte slekta [[Tønder]]. | ||
Selv ble hun ikke gift. | Selv ble hun ikke gift. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1.|Narve Skarpmoen}} | |||
Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050427011073|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler. | Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050427011073|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 9 i 1910. | Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 9 i 1910. | ||
Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening]]. | Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening|Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Marta Mathisen Weberg (1876–1942)|Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)|Nordlændingernes Forening]]. | ||
Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]]. | Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]]. | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
* Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}. | * Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}. | ||
* Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Tønder-Olsen, Fredrikke}} | {{DEFAULTSORT:Tønder-Olsen, Fredrikke}} | ||