Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Hjemmet klarte imidlertid å finansiere et lite feriested i [[Engelsviken]] i [[Onsøy]], på en tomt innkjøpt i 1932. | Hjemmet klarte imidlertid å finansiere et lite feriested i [[Engelsviken]] i [[Onsøy]], på en tomt innkjøpt i 1932. | ||
Etter krigen begynte guttehjemmets bygning å bli nedslitt og det ble et stadig større sprik mellom de faktiske kostnadene og den offentlige refusjonen for guttene. Sommeren 1948 tiltrådte en ny bestyrer, frk. Olaug Jacobsen. Samtidig kom det kritikk mot hvordan forholdene hadde vært på guttehjemmet. Striden etter krigen medførte at det ble innført instruks for bestyrer og rapporteringsplikt om flere forhold. Da ''Lov om barnevern av 17. juni 1953'' kom, ble det langt strengere krav som måtte oppfylles for en slik institusjon, og den lokale barnevernsnemnda fikk tilsynsplikt med driften. Også fysiske avstraffelser ble forbudt. | Etter krigen begynte guttehjemmets bygning å bli nedslitt og det ble et stadig større sprik mellom de faktiske kostnadene og den offentlige refusjonen for guttene. Sommeren 1948 tiltrådte en ny bestyrer, frk. Olaug Jacobsen. Samtidig kom det kritikk mot hvordan forholdene hadde vært på guttehjemmet. Særlig kom det fram en omfattende fysisk mishandling, angivelig for bagateller. Særlig ble fru Gangfløt framhevet som sentral og initierende i den fysiske mishandlingen. Videre ble guttene angivelig pålagt så mye eksternt arbeid for inntekt for guttehjemmet slik at det gikk på bekostning av skolearbeidet, og dette medførte nye avstraffinger påå skolen. | ||
Striden etter krigen medførte at det ble innført instruks for bestyrer og rapporteringsplikt om flere forhold. Da ''Lov om barnevern av 17. juni 1953'' kom, ble det langt strengere krav som måtte oppfylles for en slik institusjon, og den lokale barnevernsnemnda fikk tilsynsplikt med driften. Også fysiske avstraffelser ble forbudt. | |||
Sommeren 1951 var bygningen pusset opp og sovesalen ble delt inn i flere firemannsrom. Da antall gutter på hjemmet sank fra 25 til 15, kunne også flere av de eldre guttene få egne rom. Bygningen fikk også sentralfyr. | Sommeren 1951 var bygningen pusset opp og sovesalen ble delt inn i flere firemannsrom. Da antall gutter på hjemmet sank fra 25 til 15, kunne også flere av de eldre guttene få egne rom. Bygningen fikk også sentralfyr. | ||