Fridtjof Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Satt inn bilde og litt tekst) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Da [[Johan Bernhard Andersen|far til Fridtjof]] døde i [[1878]] ble avisa Indhereds-Posten først redigert av overrettssakfører Overrein som sammen med kaptein Normann og skolebestyrer Johs. Rognås drev avisa over i en langt mer konservativ retning enn det som passet sønnen. | Da [[Johan Bernhard Andersen|far til Fridtjof]] døde i [[1878]] ble avisa Indhereds-Posten først redigert av overrettssakfører Overrein som sammen med kaptein Normann og skolebestyrer Johs. Rognås drev avisa over i en langt mer konservativ retning enn det som passet sønnen. | ||
Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann. | Fra [[1888]] intervenerte Fridtjof og fikk lærer [[Mikal A. Elstad]] til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i [[1889]] ble han valgt som [[Stenkjær Arbeidersamfund]]s formann. | ||
[[Fil:Gravminne over Fridtjof Andersen.jpg|Gravminnet på gravlunden ved [[Furuskogen (Steinkjer)|Furuskogen]] Foto: Arvid Skogseth |thumb]] | |||
== Forleggeren == | == Forleggeren == | ||
Vi har ingen eksakt oppgave over tidspunktet for når han startet forlagsvirksomheten, men vi vet at de to verkene ''Bygdafolk: ein bundel smaaskissor'' og ''Paa rim'' av forfatter og lærer [[Peter Andreas Skjeflo]] fra [[Sparbu]] (1868-1892) ble gitt ut på [[Fridtjof Andersens forlag]] i [[1893]]. | Vi har ingen eksakt oppgave over tidspunktet for når han startet forlagsvirksomheten, men vi vet at de to verkene ''Bygdafolk: ein bundel smaaskissor'' og ''Paa rim'' av forfatter og lærer [[Peter Andreas Skjeflo]] fra [[Sparbu]] (1868-1892) ble gitt ut på [[Fridtjof Andersens forlag]] i [[1893]]. | ||
Om det ble utgitt flere bøker på forlaget, og hva Andersen ellers bedrev etter at han solgte avishuset, vet vi ikke noe spesifikt om. Kan hende har de rett ryktene, som sier at han gikk til grunne, og døde i armod. | Om det ble utgitt flere bøker på forlaget, og hva Andersen ellers bedrev etter at han solgte avishuset, vet vi ikke noe spesifikt om. Kan hende har de rett ryktene, som sier at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2013 kl. 08:15
Fridtjof Andersen (født i Steinkjer i 1864 – død samme sted 14. februar 1927) var eier av avisa Indhereds-Posten og dets trykkeri. Fra nyåret 1891 til september 1915 var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti Det radikale Folkeparti i Nord-Trøndelag.
Avismannen
Da far til Fridtjof døde i 1878 ble avisa Indhereds-Posten først redigert av overrettssakfører Overrein som sammen med kaptein Normann og skolebestyrer Johs. Rognås drev avisa over i en langt mer konservativ retning enn det som passet sønnen. Fra 1888 intervenerte Fridtjof og fikk lærer Mikal A. Elstad til å overta redaktørkrakken, noe han må ha turnert på en fin måte, for i 1889 ble han valgt som Stenkjær Arbeidersamfunds formann.
Forleggeren
Vi har ingen eksakt oppgave over tidspunktet for når han startet forlagsvirksomheten, men vi vet at de to verkene Bygdafolk: ein bundel smaaskissor og Paa rim av forfatter og lærer Peter Andreas Skjeflo fra Sparbu (1868-1892) ble gitt ut på Fridtjof Andersens forlag i 1893. Om det ble utgitt flere bøker på forlaget, og hva Andersen ellers bedrev etter at han solgte avishuset, vet vi ikke noe spesifikt om. Kan hende har de rett ryktene, som sier at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham?
Kilder
- Dis-Norge, Gravminner: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3094335
- Nordgaard, O.: Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer, Trondheim 1920.