Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Nansen tok [[examen artium]] i 1880 på [[Aars og Voss skole]] og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.  
Nansen tok [[examen artium]] i 1880 på [[Aars og Voss skole]] og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.  


Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude>
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd|sin første selvstendige ekspedisjon]], der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude>


Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]],  lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.
Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]],  lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.
28 932

redigeringer