Skribenter
961
redigeringer
Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Galleri
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
{{thumb|Fridtjof Nansen frimerke.jpg|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}} | {{thumb|Fridtjof Nansen frimerke.jpg|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}} | ||
Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof | Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)|Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg]] (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)|Christian Frederik Vilhelm Wedel Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude> | ||
Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel) | |||
== Kort oversikt, liv og virke == | == Kort oversikt, liv og virke == | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land. | Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land. | ||
For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925. | For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925. Han fortsatte å engasjere seg i flyktningarbeid også senere, både gjennom direkte innsats og gjennom debattartikler<ref>Se f.eks. artikkelen "Flyktninger" i ''Tidens Tegn'' 30. januar 1926. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19260130_17_25_1}}.</ref>. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 50. | Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker. Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 50. | ||
Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | ||
| Linje 87: | Linje 89: | ||
Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline|Narve Skarpmoen|1915}} | Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline|Narve Skarpmoen|1915}} | ||
No-nb bldsa q1a012.jpg|Nansen året før han døde.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1929}} | No-nb bldsa q1a012.jpg|Nansen året før han døde.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1929}} | ||
Fil:Fridtjof Nansen -1896.jpg|Utsnitt av portettserie tatt i London ca februar 1897, etter hans polarekspedisjon. Digitalt fargelagt{{byline|[https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Van_der_Weyde Henry Van der Weyde]|1897}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||