Skribenter
52 110
redigeringer
m
Litt utfyllende om skiferden i 1888
m (Litt utfyllende om skiferden i 1888) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reise han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reise han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | ||
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet | Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania. | ||
Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi. | Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London. | I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London. | ||
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet t mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for | Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet t mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land. | ||
For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris | For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris 1922. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Nansens bisettelse 17. mai 1930 == | == Nansens bisettelse 17. mai 1930 == | ||
Nansen døde på Polhøgda | Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra [[Universitetets aula]] 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. | ||
[[Aftenposten]] hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende: | [[Aftenposten]] hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende: | ||
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1930: Utsnitt fra forsiden med omtale av Nansens bisettelse, som fant sted 17. mai 1930 om ettermiddagen fra Universitetets aula i Oslo.}} | |||
{{sitat| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg.}} | {{sitat| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg.}} | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen Fridtjof Nansen-artikkel på Wikipedia] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen Fridtjof Nansen-artikkel på Wikipedia] | ||
*[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | *[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | ||
* Aftenposten 19. mai 1930. | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||