49 952
redigeringer
lenke Peter Eger
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke Peter Eger) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden. | Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden. | ||
Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd Eger hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig. | Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd [[Peter Eger (1807–1895)|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig. | ||
Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet. | Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet. | ||