Frihetsstøtta på Ørje: Forskjell mellom sideversjoner
(herkat) |
(pirk, inkl. lenke til fotograf Iversen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Orjestotta2.JPG|Ørjestøtta|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]}} | |||
'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)|Haldenveien]]. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november. | '''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)|Haldenveien]]. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november. | ||
== Utforming == | == Utforming == | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892. | |||
* Diesen, Einar, ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909 | * Diesen, Einar, ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909. | ||
[[Kategori:Minnesmerker i Østfold|Ørje]] | [[Kategori:Minnesmerker i Østfold|Ørje]] | ||
[[Kategori:Marker kommune]] | [[Kategori:Marker kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1834]] | |||
Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 09:26
Frihetsstøtta på Ørje er et minnesmerke over unionen med Sverige. Denne støtta ble reist i 1834 etter initiativ av kanalbygger Engebret Soot med flere. Støtta er av kleberstein og står like ved veikrysset Storgata og Haldenveien. Den er reist til minne om friheten 17. mai 1814 og om foreningen med Sverige av 4. november.
Utforming
Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn Tjostolfsen. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren Mathias Skeibrok. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen.
Litteratur
- Almuevennen, Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892.
- Diesen, Einar, Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse, 1909.