291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr navn på billedhogger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)|Haldenveien]]. | '''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)|Haldenveien]]. | ||
Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen. | Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen. | ||
Innskriften på monumentet lyder: | Innskriften på monumentet lyder: | ||