Friidrett: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  11. jun. 2014
m
muligens skihopp også
(basic om friidrett, hvis noen skal legge til noe her - husk å holde det lokalhistorisk)
 
m (muligens skihopp også)
Linje 5: Linje 5:
Ser man imidlertid friidretten i et lokalt perspektiv er det ''kretsinndelingen'' som stikker seg ut. Kretsene er medlemmer av Norges Friidrettsforbund på den ene siden, og sitt fylkes [[idrettskrets]] på den andre siden. I dag korresponderer friidrettens kretsinndeling fullt ut med [[fylke]]ne i Norge. En mer distriktsbasert inndeling vedvarte før 1989, men ble erstatttet ved at for eksempel [[Romerike friidrettskrets|Romerike]] og [[Follo friidrettskrets]]er den 25. februar 1989 ble slått sammen med deler av daværende [[Oslo friidrettskrets]] til [[Akershus friidrettskrets]].
Ser man imidlertid friidretten i et lokalt perspektiv er det ''kretsinndelingen'' som stikker seg ut. Kretsene er medlemmer av Norges Friidrettsforbund på den ene siden, og sitt fylkes [[idrettskrets]] på den andre siden. I dag korresponderer friidrettens kretsinndeling fullt ut med [[fylke]]ne i Norge. En mer distriktsbasert inndeling vedvarte før 1989, men ble erstatttet ved at for eksempel [[Romerike friidrettskrets|Romerike]] og [[Follo friidrettskrets]]er den 25. februar 1989 ble slått sammen med deler av daværende [[Oslo friidrettskrets]] til [[Akershus friidrettskrets]].


Friidretten ble for alvor tatt opp i Norge rundt 1890, og Friidrettsforbundet stifta i 1895. Den slo typisk gjennom i byene før den spredte seg utover i distriktene. I nær sagt hvert eneste tettsted kunne folk ha mulighet til å drive enkle tekniske friidrettsøvelser, eller rett og slett landeveisløp. Friidrett hadde dessuten, sammen med [[langrenn]], en særstilling i norsk skoleverk fram til 1960-70-tallet. Til tross for at friidretten på den tida var i ferd med å oppnå reell likestilling mellom kjønnene, mista den sin plass til fordel for lagidretter, samtidig som det ble mindre konkurransefokus i skoleidretten. Følgelig var breddedeltakelsen i friidrett i Norge svært høy i mange år, men sank som en stein på store deler av 1990- og 2000-tallet. Muligens er breddedeltakelsen på vei opp igjen på 2010-tallet, særlig i mosjonsløp.
Friidretten ble for alvor tatt opp i Norge rundt 1890, og Friidrettsforbundet stifta i 1895. Den slo typisk gjennom i byene før den spredte seg utover i distriktene. I nær sagt hvert eneste tettsted kunne folk ha mulighet til å drive enkle tekniske friidrettsøvelser, eller rett og slett landeveisløp. Friidrett hadde dessuten, sammen med [[skisport]], en særstilling i norsk skoleverk fram til 1960-70-tallet. Til tross for at friidretten på den tida var i ferd med å oppnå reell likestilling mellom kjønnene, mista den sin plass til fordel for lagidretter, samtidig som det ble mindre konkurransefokus i skoleidretten. Følgelig var breddedeltakelsen i friidrett i Norge svært høy i mange år, men sank som en stein på store deler av 1990- og 2000-tallet. Muligens er breddedeltakelsen på vei opp igjen på 2010-tallet, særlig i mosjonsløp.


==Lenker==
==Lenker==
Skribenter
9 891

redigeringer