Frognerseteren
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet).
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-86) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted (den såkalte Heftye-villaen), noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer.
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av Den Norske Turistforening, la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første Tryvannstårnet i nærheten, som var et utkikkstårn.
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil (arkitekt Holm Munthe).
Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). Fram til 1951 var det start og mål for Holmenkollrennes langrennsøvelser nedenfor dette skimuseet.
Frognerseteren er også, fra 1916, navn på et stopp på Holmenkollbanen.
Det er gjerne restauranten som i dag blir forbundet med Frognerseteren, men betegnelsen omfatter altså hele eiendommen og øvrige bygninger.
Minnesmerker ved Frognerseteren
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier.
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften "17. mai 1864". Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen Fritz Heinrich Frølich, som hadde hatt bautaen stående på løkka Lovisenberg som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, Harald Schriner Frølich, satte forøvrig opp en egen bauta i Liadalen på Nordstrand med teksten "Ja vi elsker dette landet" i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden).
Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren Eivind Astrup (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra Helge Ingstad, flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94).
Ved Frognersteren står også en statue av skiløperen Johan Grøttumsbråten (1899-1983), utført av Nils Aas (1999).
Kilder og litteratur
- Vindern historielag, artikler og årsberetninger .
- Hjemmeside, Frognerseteren restaurant .
- Oslo byleksikon, 1938 og 2000.
- Bilder fra Frognerseteren hos oslobilder.no