28 932
redigeringer
(lenke til Morgenbladet-artikkel på nett, om Oxfordbevegelsen) |
(lagt til litt om Furnes på 1600- og 1700-tallet.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | {{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | ||
'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2. | '''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km2. | ||
Furnes var fra gammalt av annekssogn til Vang. Opprinnelig gikk grensa mellom Furnes og hovedsognet litt lenger sør enn dagens kommunegrense mellom Ringsaker og Hamar. Gamle Furnes-garder som [[Ajer (Hamar)|Ajer]] har gitt navn til bydeler i dagens Hamar by. | |||
Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det store myr- og skogstrekninger, som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet [[Høsbjørkampen]] (506 moh.) i [[Furnesåsen]] ble det kjente [[Høsbjør Hotell]] åpna i 1919. Der holdt i 1934 [[Oxfordbevegelsen]] sitt første vekkelsesmøte i Norge. | Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det store myr- og skogstrekninger, som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet [[Høsbjørkampen]] (506 moh.) i [[Furnesåsen]] ble det kjente [[Høsbjør Hotell]] åpna i 1919. Der holdt i 1934 [[Oxfordbevegelsen]] sitt første vekkelsesmøte i Norge. | ||
Tidvis har også [[Storhamar]] blitt regna til Furnes. Denne garden eide forøvrig mye gods i bygda. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård|setegard]]. | |||
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedemarken. | |||
Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | ||
Linje 9: | Linje 15: | ||
[[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | [[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | ||
== Noter == | |||
{{reflist|2}} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | ||
*[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | *[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] |