28 932
redigeringer
litt fra Norge i 1743 - mer kan komme senere!
(lagt til litt om Furnes på 1600- og 1700-tallet.) |
(litt fra Norge i 1743 - mer kan komme senere!) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedemarken. | Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedemarken. | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref> | |||
Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | ||
* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | |||
*[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | *[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | ||
*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | *[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | ||