Gårdssmier i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

korr., {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
(korr., {{bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smed|smier]] og smieredskaper.  
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smed|smier]] og smieredskaper.  


Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.
Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen ''Smier og mekaniske verksteder'' under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når de trengte mer ekspertise.


Tabell over gårder med egne smier.
Tabell over gårder med egne smier.
Linje 23: Linje 23:
|Smia lå på Bollerud som var husmannsplass under Branderud, men plassen ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden [[Ole Pedersen (f. 1814)]], og den ble trolig drevet som [[smie|bygdesmie]] siden han drev avansert smedarbeid.  
|Smia lå på Bollerud som var husmannsplass under Branderud, men plassen ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden [[Ole Pedersen (f. 1814)]], og den ble trolig drevet som [[smie|bygdesmie]] siden han drev avansert smedarbeid.  
|-
|-
|[[Brøter (Skedsmo)|Brøter]]
|[[Østre Brøter (Skedsmo)|Østre Brøter]]
|Skifteprotokoll 1793
|Skifteprotokoll 1793
|Vedri på smieredskapen var 6 riksdaler.
|Verdi på smieredskapen var 6 riksdaler.
|-
|-
|[[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]]
|[[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]]
Linje 37: Linje 37:
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|Skifteprotokoll 1740
|Skifteprotokoll 1740
|
|En del smie- og snekkerredskaper oppført i skiftet.
|-
|-
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|Haavelmo II, s. 174.  
|Haavelmo II, s. 174.  
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. Ole Gedde Eriksen var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. [[Ole Eriksen Enger]] var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|-
|-
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
Linje 58: Linje 58:
|Skifteprotokoll 1741
|Skifteprotokoll 1741
|
|
|-
|[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]
|
|Johan Kristoffersen (f. 1830) var kjent som en dyktig smed.
|-
|[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]
|Folketellinga 1891
|Her ble Haakensensmia etablert.
|-
|-
|[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]
|[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]
Linje 71: Linje 79:
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|-
|-
|[[Nordre Kjus (Skedsmo)|Nordre Kjus]]
|[[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]]
|Skifteprotokoll 1801
|
|
|En gammel smie sto på gården i 1880.
|-
|-
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
Linje 92: Linje 100:
|-
|-
|[[Luke (Skedsmo)|Luke]]
|[[Luke (Skedsmo)|Luke]]
|Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i i Haavelmo 3, s. 1262.
|Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i Haavelmo 3, s. 1262.
|
|
|-
|-
Linje 126: Linje 134:
|Besiktigelsesforretning 1669.  
|Besiktigelsesforretning 1669.  
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|-
|[[Skogvoll (Skedsmo)|Skogvoll]]
|Haavelmo 2 1950-1952 s. 366.
|I 1905 sto det en gammel smie på Skogvoll.
|-
|-
|[[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]
|[[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]
Linje 134: Linje 146:
|Skjøte 1834.  
|Skjøte 1834.  
|Revet i 1890.
|Revet i 1890.
|-
|[[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]]
|Haavelmo 2, s. 233.
|En gammel smie brant ned i 1860. Ny smie ble oppført.
|-
|[[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]]
|Skifte 1766.
|"En hel del smieredskap" er oppført i skiftet. Smia ble revet i 1920.
|-
|-
|[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
|[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
|Skifte 1738
|Skifte 1738
|
|-
|[[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]
|Nevnt i skiftet etter gårdbruker Jacob Jensen i 1746.
|
|
|-
|-
Linje 149: Linje 173:
|}
|}


(Tabellen skal settes opp etter gnr.)


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 160: Linje 185:
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Smier]]
[[Kategori:Smier]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer