Gårdssmier i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

korr., {{bm}}
(Lenke)
(korr., {{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smed|smier]] og smieredskaper.  
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smed|smier]] og smieredskaper.  


Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.
Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen ''Smier og mekaniske verksteder'' under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når de trengte mer ekspertise.


Tabell over gårder med egne smier.
Tabell over gårder med egne smier.
Linje 37: Linje 37:
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|Skifteprotokoll 1740
|Skifteprotokoll 1740
|
|En del smie- og snekkerredskaper oppført i skiftet.
|-
|-
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|Haavelmo II, s. 174.  
|Haavelmo II, s. 174.  
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. [[Ole Gedde Eriksen Enger]] var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. [[Ole Eriksen Enger]] var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|-
|-
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
Linje 79: Linje 79:
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|-
|-
|[[Nordre Kjus (Skedsmo)|Nordre Kjus]]
|[[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]]
|Skifteprotokoll 1801
|
|
|En gammel smie sto på gården i 1880.
|-
|-
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
Linje 100: Linje 100:
|-
|-
|[[Luke (Skedsmo)|Luke]]
|[[Luke (Skedsmo)|Luke]]
|Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i i Haavelmo 3, s. 1262.
|Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i Haavelmo 3, s. 1262.
|
|
|-
|-
Linje 134: Linje 134:
|Besiktigelsesforretning 1669.  
|Besiktigelsesforretning 1669.  
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|-
|[[Skogvoll (Skedsmo)|Skogvoll]]
|Haavelmo 2 1950-1952 s. 366.
|I 1905 sto det en gammel smie på Skogvoll.
|-
|-
|[[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]
|[[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]
Linje 142: Linje 146:
|Skjøte 1834.  
|Skjøte 1834.  
|Revet i 1890.
|Revet i 1890.
|-
|[[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]]
|Haavelmo 2, s. 233.
|En gammel smie brant ned i 1860. Ny smie ble oppført.
|-
|[[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]]
|Skifte 1766.
|"En hel del smieredskap" er oppført i skiftet. Smia ble revet i 1920.
|-
|-
|[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
|[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
|Skifte 1738
|Skifte 1738
|
|-
|[[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]
|Nevnt i skiftet etter gårdbruker Jacob Jensen i 1746.
|
|
|-
|-
Linje 157: Linje 173:
|}
|}


(Tabellen skal settes opp etter gnr.)


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 168: Linje 185:
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Smier]]
[[Kategori:Smier]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer