Gamle rådhus (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg}}

'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå [[Oslo Museum avdeling Gamle Rådhus]] og et serveringssted.

<noinclude>==Bygningen==</noinclude>

Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Den har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]].</onlyinclude>

I [[1996]] ble huset skadet av brann, og måtte restaureres.  

Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. Byggingen ble ledet av rådmann [[Lauritz Hansen]]. Kong [[Christian IV]] ga tusen [[riksdaler]] som bidrag til byggearbeidet. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etterhvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på.  

Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Det var også skjenkestue i kjelleren en periode.  

Da rådhuset ble flyttet til [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 ble bygningen solgt til private. Kjøperen var enka etter genral [[Patroclus Rømeling]]. Bygningen var da i dårlig stand, men hun fikk den satt i stand. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1815]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.  

I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv.

[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.  

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_rådhus|Gamle rådhus|nb}}

[[Kategori:Tidligere rådhus]]

[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]

[[Kategori:Lokalpolitikk]]