Geble Pedersøn: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Geble Pedersoenn segl.png|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur|navnetrekk]]}} | {{Thumb|Geble Pedersoenn segl.png|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur|navnetrekk]]}} | ||
'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|studerte i Tyskland]]. | '''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]], med tittelen [[superintendent]], i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|studerte i Tyskland]]. | ||
Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de første sju superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop|]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelse var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)|Gråbrødreklosteret]]. Det fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen. | |||
Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>Jf. [[Leksikon:Domkapitel|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Absalon Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]] ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne ta over embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i 1590, og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i 1570. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde noen rot i virkeligheten. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beter - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1. | |||
* {{Jakobsen 1922}} Side 46. | * {{Jakobsen 1922}} Side 46. | ||
{{Spire}} | {{Spire}} | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 08:32
Geble Pedersøn (født rundt 1490, død 1557) var fra 1537 biskop, med tittelen superintendent, i Bergen. Geble kom fra Teista i Herøy, hvor både faren og moren var (jordeiende?) bønder med adelig bakgrunn. Han studerte i Tyskland.
Etter reformasjonen var Geble Pedersøn en av de første sju superintendentene som ble utnevnt av Christian III og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.[1] Før utnevnelse var han erkediakon, og hadde blant annet ansvaret for Munkeliv kloster. Som superintendent bosatte han seg i Gråbrødreklosteret. Det fungerte som embetsbolig inntil Anders Foss flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.
Han regnes sammen med Absalon Pederssøn Beyer som sentral i utviklinga av Bergen domkapitel som kulturinstitusjon.[2] En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Absalon Beyer er at sistnevntes kone Anne Pedersdotter ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne ta over embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i 1590, og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i 1570. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde noen rot i virkeligheten.
Referanser
- ↑ [[Leksikon:Biskop|]] i Norsk historisk leksikon.
- ↑ Jf. Domkapitel i Norsk historisk leksikon.
Litteratur
- Gilje, Nils: Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beter - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 46.
|
