Skribenter
87 027
redigeringer
(diverse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Gerd Høst.jpg|Gerd Høst Heyerdahl.|Faksimile fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}} | ||
{{thumb|Gerd Høst Heyerdahl gravminne Oslo.jpg|Gerd Høst Heyerdahl er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
'''[[Gerd Høst|Gerd Høst Heyerdahl]]''' (født 28. mars 1915 i [[Oslo|Kristiania]], død 1. mars 2007 i Oslo) var professor i germansk filologi, forfatter og skuespiller. | '''[[Gerd Høst|Gerd Høst Heyerdahl]]''' (født 28. mars 1915 i [[Oslo|Kristiania]], død 1. mars 2007 i Oslo) var professor i germansk filologi, forfatter og skuespiller. | ||
Hun var datter av overlege [[Herman Fleischer Høst]] (1883–1980) og Gudrun f. Rasmussen (1888–1976). Broren [[Herman Høst]] (f. 1926) ble en av våre fremste kreftforskere og var under krigen aktiv i [[Milorg]]. | Hun var datter av overlege [[Herman Fleischer Høst]] (1883–1980) og Gudrun f. Rasmussen (1888–1976). Broren [[Herman Høst]] (f. 1926) ble en av våre fremste kreftforskere og var under krigen aktiv i [[Milorg]]. | ||
I 1933 avla hun [[examen artium]] på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]]. Hun begynte på språkstudier, men disse ble avbrutt da [[Hans Jacob Nilsen]] hørte henne lese Bergljot og overbeviste hennes far om at hun måtte bli skuespiller. Hun lot seg overtale av faren, og fikk svært god kritikk for sine roller ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], der Nilsen var teatersjef. Hun spilte også andre steder; i 1937 hadde hun rolle som Solveig i ''Peer Gynt'' på [[Nationaltheatret]] i Oslo. En tysk regissør fikk med seg forestillingen, og rekrutterte henne til å synkronisere en film basert på [[Knut Hamsun]]s ''Pan''. Gerd Høst tilbrakte de neste tre årene i Berlin, hvor hun også fikk filmroller og gjorde suksess ved Deutsches Theater. I Berlin bodde hun i et jødisk miljø; det å leie ut værelser var på dette tidspunkt en av de få måtene jøder i Tyskland kunne tjene til livets opphold på. Hun fikk oppleve trakassering av jøder og den frykt de levde i på nært hold. Først i 1998 satte hun ned sine tanker omkring dette på papiret, i boka ''Det var i Berlin''. Som ung, blond og norsk hadde hun rom for å ta noen sjanser i det nazistiske Tyskland, og hun smugla blant annet penger over grensa til [[Sveits]] for jøder som ville flykte. I erindringsboka ''Cupido og det gamle apotek'' forteller hun at hun en kveld opplevde å bli invitert til [[Adolf Hitler]]s bord. Etter å ha forholdt seg taus gjennom måltidet, grep hun sjansen da Hitler var i ferd med å bryte opp og sa «Herr Hitler, vi utlendinger kan vanskelig forstå hvordan jødene blir behandlet i Tyskland». Hitler hadde ikke sagt noe gjennom | I 1933 avla hun [[examen artium]] på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]]. Hun begynte på språkstudier, men disse ble avbrutt da [[Hans Jacob Nilsen]] hørte henne lese Bergljot og overbeviste hennes far om at hun måtte bli skuespiller. Hun lot seg overtale av faren, og fikk svært god kritikk for sine roller ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], der Nilsen var teatersjef. Hun spilte også andre steder; i 1937 hadde hun rolle som Solveig i ''Peer Gynt'' på [[Nationaltheatret]] i Oslo. En tysk regissør fikk med seg forestillingen, og rekrutterte henne til å synkronisere en film basert på [[Knut Hamsun]]s ''Pan''. Gerd Høst tilbrakte de neste tre årene i Berlin, hvor hun også fikk filmroller og gjorde suksess ved Deutsches Theater. I Berlin bodde hun i et jødisk miljø; det å leie ut værelser var på dette tidspunkt en av de få måtene jøder i Tyskland kunne tjene til livets opphold på. Hun fikk oppleve trakassering av jøder og den frykt de levde i på nært hold. Først i 1998 satte hun ned sine tanker omkring dette på papiret, i boka ''Det var i Berlin''. Som ung, blond og norsk hadde hun rom for å ta noen sjanser i det nazistiske Tyskland, og hun smugla blant annet penger over grensa til [[Sveits]] for jøder som ville flykte. I erindringsboka ''Cupido og det gamle apotek'' forteller hun at hun en kveld opplevde å bli invitert til [[Adolf Hitler]]s bord. Etter å ha forholdt seg taus gjennom måltidet, grep hun sjansen da Hitler var i ferd med å bryte opp og sa «Herr Hitler, vi utlendinger kan vanskelig forstå hvordan jødene blir behandlet i Tyskland». Hitler hadde ikke sagt noe gjennom måltidet, og forholdt seg taus også etter dette utsagnet. Hun forteller at han nesten søvngjengeraktig tok farvel, uten å kommentere det hun hadde sagt. | ||
I 1940 kom hun tilbake til Norge, der hun begynte å jobbe på [[Centralteatret]]. Hun var med i en dansk kabaret i 1942 og 1943, og dette ble slutten på hennes skuespillerkarriere. Livet på scenen hadde begynt å arte seg meningsløst for henne. Hun begynte å undervise på en privatskole og tok opp studiene igjen. I 1943 gifta hun seg med direktør [[Thorvald Emil Heyerdahl]] (1881–1957), som var nesten 34 år eldre enn henne. | I 1940 kom hun tilbake til Norge, der hun begynte å jobbe på [[Centralteatret]]. Hun var med i en dansk kabaret i 1942 og 1943, og dette ble slutten på hennes skuespillerkarriere. Livet på scenen hadde begynt å arte seg meningsløst for henne. Hun begynte å undervise på en privatskole og tok opp studiene igjen. I 1943 gifta hun seg med direktør [[Thorvald Emil Heyerdahl]] (1881–1957), som var nesten 34 år eldre enn henne. | ||
Da hun begynte på [[Universitetet i Oslo]] igjen ble det ikke litteraturstudier slik man nesten kunne venta etter en karriere i teatret. Hun | Da hun begynte på [[Universitetet i Oslo]] igjen ble det ikke litteraturstudier slik man nesten kunne venta etter en karriere i teatret. Hun var glad i grammatikk, og begynte å studere germansk filologi under [[Carl Marstrander]]. I 1949 tok hun magistergraden, og ble så stipendiat ved Universitetet i Oslo. I 1960 ble hun dosent ved [[Norges Lærerhøgskole]] i [[Trondheim]]. Hun leda også tyskundervisninga i NRK fra 1959 til 1969. Det viste seg, i strid med det hun hadde frykta, at mange var interessert i å lære tysk i [[etterkrigstida]]. I 1969 kom hun tilbake til Universitetet i Oslo, der hun var professor i germansk filologi fram til hun gikk av for aldersgrensa i 1985. I årene 1971 til 1973 hadde hun også en ekstrapost som bestyrer for [[Institutt for teatervitenskap]] ved Universitetet i Oslo. | ||
Gerd Høst skrev omkring 40 vitenskapelige arbeider samt flere diktsamlinger og erindringsbøker. Hennes faglige hovedverk er ''Runer. Våre eldste norske runeinnskrifter'' (1976). | Gerd Høst skrev omkring 40 vitenskapelige arbeider samt flere diktsamlinger og erindringsbøker. Hennes faglige hovedverk er ''Runer. Våre eldste norske runeinnskrifter'' (1976). | ||
Linje 19: | Linje 20: | ||
* Plesner, Ragnhild: [https://nbl.snl.no/Heyerdahl%2C_Gerd_H%C3%B8st Gerd Høst Heyerdahl] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Plesner, Ragnhild: [https://nbl.snl.no/Heyerdahl%2C_Gerd_H%C3%B8st Gerd Høst Heyerdahl] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* {{WP-lenke|Gerd Høst|nb}} | *''Studentene fra 1933''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012042708122}}. | ||
* {{WP-lenke|Gerd Høst|nb}}. | |||
* {{hbr1-1|pc00000002453412|Gerd Høst}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Høst, Gerd}} | {{DEFAULTSORT:Høst, Gerd}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Språkforskere]] | [[kategori:Språkforskere]] | ||
[[kategori:Professorer]] | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
Linje 32: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2007]] | [[Kategori:Dødsfall i 2007]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} |