Gerd Vold Hurum
Gerd Vold Hurum (1917-2004) er kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig, og sekretær for Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.
Hun var født som Gerd Sigrunn Ebro Vold på Løvås, Ekebergveien 241 på Nordstrandshøgda i det daværende Aker herred, som datter av overingeniør Olaf Vold (1883-1952) og Oddbjørg, født Ebro (1888-1966). Faren kom fra Vold gård på Furnes i Hedmark. Han var sønn av gårdbruker Bernt Vold (1845—1931) og Berthe Lund (1853—1927). Moren var datter av stasjonsmester Syver Ebro (1859—1926) og Julie Godager (1857—1944). Foreldrene giftet seg i 1912. Gerd Vold giftet seg i 1950 med forretningsdrivende Sven Hurum (1912-1993).
Før og under andre verdenskrig
Gerd Vold gikk på Nordstrand middelskole og Akers gymnasium, hvor hun tok examen artium i 1936. Deretter gikk hun på Treiders handelsskole, før hun ble ansatt som stenograf hos livsforsikringsselskapet Brage i Prinsens gate 22 i Oslo.
Gjennom Max Manus, som hun kjente fra ”Katten”, et samlingssted for ungdom fra Nordstrand og Ljan, ble Gerd Vold involvert i motstandsarbeid høsten 1940. Først gjennom arbeid med illegale aviser, blant annet «Vi vil oss et land», senere som kurer og etterretningsagent. I 1942 måtte hun flykte over til Sverige.
Etter noen måneder i Sverige ble Gerd Vold kalt over til London. Først jobbet hun for norsk UD, men ble snart overført til det norske forsvarets hovedkvarter (FO IV). Her jobbet hun krigen ut. Hun var en betrodd medarbeider med ansvar blant annet for graderte dokumenter.
Sekretær for Kon-Tiki-ekspedisjonen
Etter krigen fikk hun jobb ved ambassaden i Washington DC som chiffersjef. I 1946 møtte hun Thor Heyerdahl, som ba henne om å bli Kon-Tiki-ekspedisjonens sekretær og kontaktperson på land. Motstandmann og sambandsmann på Kon-Tiki, Knut Haugland, beskriver ansettelsen av Gerd Vold slik i Svein Sæters biografi om ham, «Operatøren», fra 2008:
| Thor trengte noen til å holde i trådene. Det så lenge ut til å bli Bjørn Rørholt, men samarbeidet tok av ulike årsaker slutt. Thor valgte da Gerd Vold, min gode venninne fra Forsvarets Overkommando i krigens London. Nå arbeidet hun ved Norges ambassade i USA, og kom til å gjøre en uvurderlig innsats for ekspedisjonen. | ||
Det var Gerd Vold som døpte Kon-Tiki 27. april 1947 med en kokosnøtt, dagen før ekspedisjonen startet, og hun ble dermed flåtens gudmor.
Under ekspedisjonen holdt hun tett kontakt med Kon-Tiki gjennom radiooperatørene Knut Haugland og Torstein Raaby, og sendte hyppige og detaljerte rapporter til samarbeidspartnere og familiemedlemmer. Rapportene er i sin helhet gjengitt som vedlegg i hennes selvbiografi, «En kvinne ved navn Truls», utgitt i 2006.
Lange utenlandsopphold
Etter at hun giftet seg med Sven Hurum i 1950 dro Gerd Vold Hurum, sammen med mannen til Manilla på Filippinene, der han var honorær generalkonsul. Sønnen Sven Olaf Hurum (1951-2003) ble født der. Etter en kortere periode i Norge i 1952, dro familien til Montreal i Canada, der Sven Hurum åpnet et kontor for rederiet Wilh. Wilhelmsen. Her ble familien i mange år. Datteren Annette Hurum ble født der i 1956. I Montreal startet Gerd Hurum sin egen virksomhet med base i familieboligen, der hun importerte skandinaviske gaveartikler, etterhvert mest sølvsmykker, som hun solgte over hele Canada.
I 1961 ble Gerd Hurum, med base i Canada, involvert som sekretær for en ekspedisjon til Påskeøya kalt ”Medical Expedition to Easter Island”, ledet av McGill University. Hun besøkte imidlertid ikke Påskeøya selv i forbindelse med ekspedisjonen, men fikk anledning til dette ved en senere anledning, i 1967.
Under olympiaden i Montreal i 1976 ble Sven Hurum utnevnt som attache for norske troppen, noe som medførte mye kontakt med norske OL-deltakere også for Gerd. Også noen år tidligere, i 1967, hadde hjemmet vært et samlingspunkt for nordmenn i forbindelse med verdensutstillingen i Montreal,”Expo 67”.
I 1977 pensjonerte Sven Hurum seg, og familien flyttet hjem til Norge fra Canada.
Sammen med Wenche Stenersen (fra Theta-gruppen i Bergen) og Anne-Sofie Strømnes (fra XU), ble Gerd Vold Hurum portrettert høsten 2000 i et tv-program på NRK om kvinner i motstandskampen.
Gerd Vold Hurum fullførte manuskriptet til selvbiografien «En kvinne ved navn Truls» like før hun døde i 2004. Truls var et av dekknavnene hennes. Boken ble utgitt posthumt i 2006 på Wings forlag. I forordet til boken skrev Milorg-sjef Jens Christian Hauge blant annet:
| Ved forsynets lune var Gerd alltid en frihetskjemper. Det gjaldt allerede da hun gikk på Nordstrand middelskole som ung jente; det gjaldt da hun under krigen utførte vanskelige og farlige kureroppdrag for de hemmelige organisasjoner, det gjaldt da hun fant veien over til London - krigens sentrum. ... Gerd visste ikke hva det var å kapitulere. Hun hadde et pågangsmot og en offervilje, både i krig og fred, som var enestående. Jeg tar av meg hatten. | ||
Gerd Vold Hurum er gravlagt i familegrav på Vestre gravlund i Oslo. I en nekrolog i Aftenposten 14. juni 2004 skrev Rolf Dahlø blant annet:
| De som ble kjent med Gerd Hurum, fikk oppleve hva motstandsvilje var. Hun evnet å gjøre motstand mot okkupanter, og hun bevarte pågangsmotet og livslysten da sykdom kom. | ||
Kilder og referanser
- Opplysninger fra Annette Hurum (datter av Gerd Vold Hurum) i e-post til Stig Rune Pedersen 17.09.12.
- Gerd Vold Hurum: ”En kvinne ved navn ’Truls’”, Wings forlag 2006.
- Svein Sæter: ”Operatøren. Knut Hauglands egen beretning", Cappelen Damm 2008.
- Aftenposten 14. juni 2004, nekrolog av Rolf Dahlø.
- Hvem er hvem 1948 om Olaf Vold.