Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
kat
(kategori) |
(kat) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Norsk Kundgjørelsestidende 1897.12.13.PNG|Oppstart av firmaet.|''Norsk Kundgjørelsestidende'' 13.12.1897}} | |||
<onlyinclude>'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker [[Ludvig Schmelck|Schmelks]] analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». </onlyinclude> | |||
== Historie == | == Historie == | ||
<onlyinclude>Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby|Ole Østby]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. </onlyinclude>Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] i [[Gjøvik sentrum]]. | |||
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste». | |||
<onlyinclude>Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].</onlyinclude> | |||
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier [[J. Møller-Henrichsen]] på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. | |||
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. | |||
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'». | |||
*{{folketelling|bf01037090000425|Paulsberg|1900|Vardal herred}} | |||
*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22. | |||
*{{Granvin 1914}}, s. 26. | |||
[[Kategori:Kalkverk]] | [[Kategori:Kalkverk]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1897]] | [[Kategori:Etableringer i 1897]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1924]] | [[Kategori:Opphør i 1924]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||