Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

kat
(kategori)
(kat)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Norsk Kundgjørelsestidende 1897.12.13.PNG|Oppstart av firmaet.|''Norsk Kundgjørelsestidende'' 13.12.1897}}
<onlyinclude>'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker [[Ludvig Schmelck|Schmelks]] analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». </onlyinclude>


== Historie ==
== Historie ==
<onlyinclude>Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Pedersen Østby|Ole Østby]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. </onlyinclude>Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] i [[Gjøvik sentrum]].


Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].  
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste».


Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!
<onlyinclude>Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].</onlyinclude>


Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier [[J. Møller-Henrichsen]] på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.   
 
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.   


På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''[[Aftenposten]]'', 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
*{{folketelling|bf01037090000425|Paulsberg|1900|Vardal herred}}
*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', 1984, s. 21-22.
*{{Granvin 1914}}, s. 26.


*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal]
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]
*Eike, Christine: «Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby», i [[Årbok for Gjøvik]] 1984, s. 21-22.
[[Kategori:Industri og handverk i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Kalkverk]]
[[Kategori:Kalkverk]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
[[Kategori:Opphør i 1924]]
[[Kategori:Opphør i 1924]]
{{F1}}
{{bm}}
25 486

redigeringer