Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Gjøvik Kalkfabrik (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 09:54

479 byte lagt til , 17. jan. 2012

noe omarbeiding og tillegg

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|"Kalken" ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''Gjøvik Kalkfabrik''' (lokalt bare kalt "Kalken") lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
+{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
-Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. Foruten kalkbrennere sysselsatte "Kalken" også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"!
+Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].
-Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
+Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!
+Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
 På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
 == Kilder og litteratur ==
+*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)]
 *[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal]
 *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]
@@ Linje 17: / Linje 18: @@
 [[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Etableringer i 1897]]
+[[Kategori:Opphør i 1920-åra]]