Gjøvik sjukehus: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gjøvik sjukehus.jpg|Postkort med den eldste delen av sjukehuset, innvia i 1925. I 2011 er det bare tårnet som står att av dette bygget. | {{thumb høyre|Gjøvik sjukehus.jpg|Postkort med den eldste delen av sjukehuset, innvia i 1925. I 2011 er det bare tårnet som står att av dette bygget.|Møllers bokhandel/ukjent fotograf.}} | ||
'''[[Gjøvik sjukehus]]''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det har sia 2002 vært en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. Gjøvik sjukehus er på 2000-tallet en av byens største arbeidsplasser, med om lag 950 årsverk, fordelt på 1300 ansatte. | |||
Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører [[Niels Ødegaard]]s første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] og [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]]. | Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører [[Niels Ødegaard]]s første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] og [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]]. Arkitekt for bygningen var [[Heinrich Jürgensen]]. | ||
I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa. | I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975'', Gjøvik Fylkessykehus 1975. | *''Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975'', Gjøvik Fylkessykehus 1975. | ||
*Mollgard | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 446. | ||
*Opplysninger fra Sykehuset Innlandets informasjonsavdeling, 2008. | *Opplysninger fra Sykehuset Innlandets informasjonsavdeling, 2008. | ||
*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112000049 Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.] | ||
*{{kartverket|1250751}} | |||
[[Kategori:Sjukehus]] | [[Kategori:Sjukehus]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1925]] | |||
{{artikkelkoord|60.80276|N|10.6801|Ø}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 09:05
Gjøvik sjukehus ligger i Nordbyen på Gjøvik. Det har sia 2002 vært en del av Sykehuset Innlandet. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som Det felleskommunale sykehus i Gjøvik. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på Hunnsjordet, mot at nabokommunene Vardal, Vestre Toten og Raufoss patronfabrikk gikk inn som medeiere. Østre Toten og Søndre Land hadde da sine egne sjukehus. Gjøvik sjukehus er på 2000-tallet en av byens største arbeidsplasser, med om lag 950 årsverk, fordelt på 1300 ansatte.
Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører Niels Ødegaards første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles Marcus Thranes gate og Kyrre Grepps gate. Arkitekt for bygningen var Heinrich Jürgensen.
I 1945 overtok Oppland fylkeskommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa.
Sjukehuset har blitt utvida flere ganger, både på grunn av den generelle utbygginga av helsevesenet og sentraliseringa i sektoren. På 1960-tallet ble sjukehusa i Søndre Land og Østre Toten nedlagt, og sengeplassene ble overført til Gjøvik.
Antall årsverk
- 1925: 12 (ca.)
- 1937: 45 (ca.)
- 1960: 240 (ca.)
- 1975: 459
- 1999: 1007
- 2007: 950 (ca.)
Tallene for 1925, 1937 og 1960 gjelder muligens antall ansatte, inkludert de som arbeidde deltid
Kilder og litteratur
- Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975, Gjøvik Fylkessykehus 1975.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 446.
- Opplysninger fra Sykehuset Innlandets informasjonsavdeling, 2008.
- Wang, Thor: I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år, Gjøvik 2000.
- Faktaark fra Kartverket finnes.
Koordinater: 60.80276° N 10.6801° Ø